Sør-Sudan vil kreve 90.000 kroner av hjelpearbeidere for visum: – Kynisk måte å tjene penger på

Lørdag erklærte FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien at verden står overfor den største humanitære krisen siden 1945.

Mer enn 20 millioner mennesker i fire land risikerer å sulte i hjel, og i Sør-Sudan er situasjonen «verre enn den noen gang har vært».

Midt i denne krisa har Sør-Sudans regjering varslet at de vil skru opp prisene på arbeidstillatelse for internasjonale arbeidere.

– Har ikke råd

Prisen vil nå variere fra 1000 til 10.000 dollar, og bistandsorganisasjonen Norsk Folkehjelp er blant organisasjonene som vil måtte betale 10.000 dollar i året for hver av sine internasjonale ansatte. 10.000 dollar tilsvarer om lag 90.000 kroner, mens de i dag betaler en ubetydelig sum.

– For våre internasjonale medarbeidere vil dette utgjøre rundt to millioner kroner i året. Det har vi ikke råd til, så dette vil i så fall kunne bety kroken på døra for vår tilstedeværelse i Sør-Sudan, sier rådgiver i Norsk Folkehjelp, Magnus Flacké, som nettopp kom hjem fra et opphold i hovedstaden Juba.

Overfor Al Jazeera kritiserer også flere andre internasjonale bistandsorganisasjoner prisøkningen:

– Myndighetene ønsker å skape profitt på en krise de selv har skapt, sier Elisabeth Deng i Amnesty International.

• LES OGSÅ: – Sultkatstrofen i Sør-Sudan er menneskeskapt

– Kynisk og desperat forsøk

Med sine 30 års tilstedeværelse er Norsk Folkehjelp en av de internasjonale organisasjonen som har jobbet lengst sammenhengende i Sør-Sudan.

– Vi fikk brevet fra myndighetene på mandag, og ser på dette som en kynisk måte for en blakk regjering å tjene penger på. Nå har vi gått sammen med den norske ambassaden og andre hjelpeorganisasjoner for å si at dette er uholdbart, og vi vil forsøke alle kanaler for å stoppe dette.

– Hvilke konsekvenser vil det få for lokalbefolkningen dersom dere og andre organisasjoner vil måtte trekke dere ut?

– Over fem millioner mennesker er prekært avhengig av nødhjelp for å overleve. Vi ser nå at regjeringen er blakk og de prioriterer ikke å hjelpe befolkningen. Hvis internasjonale organisasjoner må trekke seg ut, så vil dette bli en av de verste sultkatastrofene verden har sett, sier Flacké.

– Legger hindringer

De økte prisene er ikke det eneste hinderet regjeringen i Sør-Sudan har lagt i veien for hjelpeorganisasjoner.

Sør-Sudans president Salva Kiir og landets myndigheter har fått kritikk for ikke å gjøre nok for å hjelpe sin egen befolkning og hindre sultkatastrofen.

– Å få makt og vinne krigen ser ut til å være det viktigere for lederne, sa forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Øystein H. Rolandsen, til NRK i går.

– De legger hindringer i veien for det internasjonale apparatet og de velger en strategi med bruk av vold og krigføring for å løse sultkatastrofen. Det virker mot sin hensikt, sa Rolandsen.

– De vil kontrollere oss

Flacké forteller også at FN nå må bruke fly i stedet for båt for å nå ut med mat til de farligste områdene.

– Hvis regjeringen hadde prioritert humanitær tilgang, så kunne de sikret Nilen. Da hadde vi nådd ut til flere, og med en lavere kostnad.

– Hvorfor legger de hindringer i veien for dere?

– Det er et godt spørsmål. Nødhjelp vil alltid bli brukt politisk i kriger. Det er et politisk spørsmål om hvem nødhjelpen skal nå fram til. Regjeringen ser også en mulighet til å tjene penger i en situasjon hvor ingen vestlige land vil gi bilateral bistand på grunn av dokumenterte menneskerettighetsbrudd. I tillegg er de lei av at det internasjonale samfunnet kritiserer dem for menneskebrudd. De ønsker å kontrollere aktører som oss, sier Flacké.

Press kan hjelpe

NRKs Afrika-korresponent Sverre Tom Radøy var i Sør-Sudan da de nye prisene ble kjent i forrige uke. De bistandsorganisasjonene han hadde kontakt med ristet vantro på hodet over forslaget fra arbeidsministeren.

–Arbeidsdepartementet har forhåpentligvis ikke avklart utspillet med finansdepartementet. Det er det vi håper, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

Han setter sin lit til at et felles press fra FN og bistandsorganisasjonene kan hindre forslaget å bli gjennomført. Evjen sier til vår korrespondent at det er vanskelig nok som det er å få ut hjelp til de som trenger det.

–Byråkratiet er stort og tungrodd. I dag må vi ha fire tillatelser fra fire ulike statlige instanser før vi får dra ut med nødhjelp. Mange steder kan vi overhodet ikke dra. Det er for utrygt, sier Evjen.