Med sine 92 meter slår luftskipet både Antonov An-225, Boeing 747 og Airbus A380 på lengde med en pen margin, men det er omtrent det eneste.
Løftekapasiteten er stusslige 10.000 kilo, rekkevidden er som et småfly og hastigheten ikke noe å skryte av.
Den første vellykkede ferden skjedde i Cardington i England onsdag, fire dager etter at forrige forsøk på å komme seg opp mislyktes.
Flyr på ballonggass
Det er klassifisert som et luftskip, og er fylt opp av gassen helium som er lettere enn luft.
Som luftskip er det en pusling i sammenligning med monstrene som gikk over Atlanterhavet i mellomkrigstiden.
Selv det meget moderate luftskipet Norge fra 1923 var større enn dagens Airlander 10.
Kongen av alle fra den tiden, LZ 129 Hindenburg, fikk folk til å måpe med sine 245 meter fra baug til hekk.
Skulle være øyne i luften
Det Airlander 10 har, og har i overmål i forhold til vanlige fly, er tid i luften.
Kravet fra den amerikanske hæren da prosjektet begynte var at det skulle kunne holde seg oppe i 21 dager.
Da var luftskipet tiltenkt rollen som en ubemannet overvåkingsplattform. Sensorene den løftet opp skulle gi generalene på bakken øyne som så det minste spadetak utført av folk som ønsket å grave ned veibomber og annen styggedom.
Ble britisk igjen
Budsjettøksen traff prosjektet i 2013, og de omtrent 100 millioner dollar det britiske firmaet hadde fått for å bygge prototypen ble avskrevet.
The Guardian skriver at det samme firmaet som hadde innkassert de amerikanske skattepengene, kjøpte prototypen tilbake fra amerikanerne for småpene 300.000 dollar.
Det er denne prototypen som nå har vært på sin første tur i sivil utgave. I militær drakt fløy den for første gang i 2012.
En himmel full av luftskip
Målet fra firmaet, Hybrid Air Vehicles, er luftige. De sier de tror at det snart vil være flere hundre slike farkoster på himmelen.
– Det er en fantastisk britisk oppfinnelse, sier direktør i firmaet, Stephen McGlennan til Ap.
– Det er en kombinasjon av helikopter, fraktfly og luftskip.
Firmaet mener luftskipet er mer miljøvennlig og rimeligere en normal lufttransport.
Mange har feilet før
Om prosjektet økonomisk sett har livets rett i markedet, er usikkert. Flere ganger tidligere har utviklere av luftskip måtte melde pass etter at de har brent opp aksjekapitalen.
Redaktør i flymagasinet AIN, Chris Pocock, sier til phys.org at teknologien fortsatt har et troverdighetsproblem.
– Teknisk kan de være der nå, men markedsmessig er jeg ikke like sikker, sier Pocock.