Hopp til innhold

Verden nærmer seg allerede 1,5-gradersgrensen

Fjorårets globale temperaturrekord blir høyst sannsynlig slått i år. Det slår en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fast.

Flamingoer kjøles ned

Under hetebølgen i Frankrike i slutten av august ble det så varmt at selv flamingoene i Jardin des Plantes måtte kjøles ned med kaldt vann.

Foto: PATRICK KOVARIK / Afp

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

FN-organisasjonen opplyser at gjennomsnittstemperaturen i årets ni første måneder lå 1,2 grader over nivået i førindustriell tid.

Dermed er det ikke langt til grensen på 1,5 grader, som ble vedtatt av landene på klimatoppmøtet i Paris i fjor.

Landene ble enige om å prøve å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader – selv om dette målet antas å være ekstremt vanskelig å nå.

Allerede i juni i år fastslo klimaforskere i romfartsorganisasjonen NASA at 2016 nesten helt sikkert ville sette ny varmerekord. Årsaken var de ekstremt høye temperaturene på begynnelsen av året.

Sju grader varmere enn normalt

Forklaringen på «hetebølgen» antas å være menneskeskapt global oppvarming og værfenomenet El Niño. Men selv etter at El Niño avtok i vår, har den globale gjennomsnittstemperaturen vært rekordhøy.

I Kuwait nådde termometeret i juli opp til 54 grader, og i India til 51 grader. Pretoria i Sør-Afrika opplevde rekordhøye 42,7 grader.

I arktiske områder i Russland har gjennomsnittstemperaturen ligget opptil 7 grader høyere enn normalt.

– Vi er vant med å måle temperaturrekorder i brøkdeler av en grad. Så dette er annerledes, sier WMO-sjef Petteri Taalas.

Den forrige globale temperaturrekorden ble satt i fjor. Også 2014 kan ha vært varmere enn noe tidligere år siden målingene begynte på slutten av 1800-tallet.

Kjøpesenter i Kuwait

Innbyggerne i Kuwait holdt seg inne i de luftkondisjonerte kjøpesentrene da temperaturen i slutten av juli gikk over 54 grader, det høyeste som noen gang er målt i regionen.

Foto: YASSER AL-ZAYYAT / Afp

Driver millioner ut i fattigdom

I dag la også Verdensbanken frem en rapport og der kommer det frem at minst 26 millioner mennesker hvert år blir fattige som følge av naturkatastrofer.

Banken mener kostnadene ved naturkatastrofer tidligere er blitt undervurdert. En av årsakene er at svekket forbruk blant folk som rammes av katastrofene, ofte ikke tas med i beregningene.

De materielle skadene som katastrofene forårsaker, ble nylig anslått av FN til 2800 milliarder kroner årlig. Hvis svekket forbruk inkluderes, stiger summen til 4400 milliarder kroner.

Utviklingen av verdens temperaturnivå siden 1880.

Laster Twitter-innhold

26 millioner mennesker

Hvis fattige rammes, blir ikke nødvendigvis de materielle kostnadene så store siden fattige ikke har dyre hus og eiendeler. Men velferdstapet kan bli svært stort, påpeker Verdensbanken.

På bakgrunn av en spørreundersøkelse gjennomført i 89 land, anslår Verdensbanken at minst 26 millioner mennesker årlig drives ut i fattigdom på grunn av katastrofene.

Fattigdom er her definert som inntekt på under 1,9 dollar per dag. Naturkatastrofer ventes å forårsake større ødeleggelser i tiårene framover på grunn av klimaendringene

SISTE NYTT

Siste nytt