Våpenhvile mellom Colombia og geriljagruppen ELN

Den colombianske presidenten Gustavo Petro hadde et viktig løfte til sine velgere da han kom til makten for et år siden:

«Total fred» i landet.

Med over 53 massakre så langt i år har en fredsavtale stått høyt på listen.

Torsdag skal en seks måneder lang våpenhvile tre i kraft.

Petro lovet å forhandle direkte med den venstreorienterte geriljagruppen ELN, som er landets største nåværende geriljagruppe.

Etter at Farc la ned våpnene sine i 2016, har ELN vært involvert i kokainhandel i områder der Farc pleide å være.

En del av inntektene deres kommer også fra bortføringer og kidnappinger.

Det har vært flere forsøk på fredsforhandlinger med gruppen, men ingen har kommet i mål.

Forhandlingene brøt sammen

I 2019 hadde regjeringen i Colombia og ELN lenge forhandlet om en fredsavtale. Den havarerte etter at geriljaen utløste en bilbombe.

Bomben tok livet av 21 mennesker ved en politiskole i Bogotá.

Daværende president Iván Duque utstedte da en arrestordre på ELN-lederne. Men lederne befant seg på Cuba.

Landet nektet å utlevere dem, for å holde seg nøytrale i konflikten.

Høsten 2022 ble forhandlingene gjenopptatt, kort tid etter at Petro overtok som Colombias første venstreorienterte president.

Flere demonstrasjoner

Presidenten har den siste tiden vært i hardt vær. Tusenvis av demonstranter marsjerte tidligere i sommer mot Petro og en rekke reformer fremmet av regjeringen.

Protestene ble organisert av opposisjonen, partiet Det demokratiske senteret.

I forrige uke ble også presidentens sønn Gustavo Petro arrestert, som en del av en etterforskning av hvitvasking av penger og ulovlig berikelse, ifølge riksadvokatens kontor. Det melder nyhetsbyrået AFP.