– Det er helt uaktuelt å spyle ni liter rent drikkevann ned i toalettet!
Helen Moffett tar med NRK inn på badet i eneboligen hennes i utkanten av Cape Town. Hun vil vise hvordan hun sparer på det som plutselig har blitt et knapphetsgode.
– Når jeg skal tisse, bruker jeg dette yoghurtbegeret. Det har en oval form som passer prefekt mellom kvinnelige lår, sier hun med glimt i øyet.
Begeret tømmer hun i hagen. Og når hun må bruke toalettet, spyler hun aldri ned. Da henter hun vann fra en bøtte på terrassen. Der står skittent vann som er brukt til oppvask og klesvask. Alt vann bruker hun flere ganger.
– Denne krisen har vært en øyeåpner for oss i middelklassen. Vi kan ikke ta vann for gitt lenger, og det har vi egentlig godt av, sier Moffett.
Ekstremtørke
Bak fjellene som omkranser Cape Town, ligger den viktigste vannkilden, Theewaterskloof dam. Landskapet er knusktørt. Her er det sand, hvor det skulle vært vann.
Innsjøen holder kun 12 prosent av vannkapasiteten sin. Vannkildene til byen er i ferd med å tømmes. «Dag null» nærmer seg nådeløst. Datoen er nå satt til 11. mai.
– Vi har gjentatte ganger bedt presidenten om å erklære nasjonal katastrofe, sier Xanthea Limberg som er byråd for vann og avløp i Cape Town.
Hun representerer partiet Democratic Alliance som er ANCs fremste utfordrer i Sør-Afrika. Det at Cape Town styres av opposisjonen, blir ofte nevnt som en grunn til at sentrale myndigheter har vegret seg for å gripe inn.
Nå ser det ut til at Limberg blir hørt. Regjeringen har varslet at de vil erklære tørken for en nasjonal katastrofe, og at dette kan skje om bare noen dager.
Vannkrisen skyldes ikke bare ekstremtørken. Befolkningsveksten har vært eksplosiv. Cape Town har vokst med 30 prosent de siste femten årene, uten at vannsystemet har blitt bygget ut i samme tempo.
Limberg forteller at myndighetene nå bygger anlegg som kan gjøre saltvann om til drikkevann, men dette er ikke nok til å løse krisen.
Hun mener det fortsatt er mulig å unngå «dag null», men da må folk endre livsstil.
Uvant å bruke lite vann
Nordmenn bruker i snitt 197 liter vann i døgnet. Det tilsvarer 20 bøtter med vann, en luksus folk i Cape Town ikke lenger kan unne seg. Innbyggerne kan nå bare bruke 50 liter hver om dagen.
Ved en vannpost i Newlands står folk i kø for å hente vann fra en naturlig kilde. Politiet passer på at ingen tar med seg mer enn 25 liter.
– Her er det i hvert fall mulig å få tak i rent vann. De fleste butikkene er utsolgt for flaskevann, sier Ingrid Weaver som sitter på huk og samler dyrebare dråper.
I motsetning til kvinner på kontinentet som er vant til å gå flere kilometer med vann på hodet, er det uvant for den rikere delen av befolkningen i Cape Town å måtte bære vann.
– Jeg er 70 år gammel, og må innrømme at jeg får vondt i ryggen av dette, sier Claude Wille før han løfter vanndunken opp på en liten tralle.
Fysioterapeuter forteller til avisen Times Live at de har en økning i antall pasienter med ryggproblemer, såkalte «bøtte-rygger». Skadene oppstår gjerne når eldre personer bærer bøtter med brukt vann rundt i huset.
Inntreffer «dag null», blir det vannbæring på alle. 200 vannposter skal plasseres rundt i byen. Militæret er klar til å steppe inn. Det er fare for kaos og panikk.
Frykten
Det er ikke langt fra luftige eneboliger og skyskrapere med sjøutsikt, til slumlignende områder i Cape Town. I townshipen Khayelitsha vet folk hvordan det er å klare seg med lite vann.
28 år gamle Tabisa Zaza vasker klær for hånd i en balje på trammen utenfor skuret hun deler med sju familiemedlemmer. De har verken innlagt vann eller toalett.
– Vi bruker cirka 30 liter dagen på hele familien, forteller hun.
Statistikken viser hvor lavt forbruket er i townshipene. Rundt 30 prosent av byens befolkning på fire millioner mennesker bor i dag i slumlignende områder, men de står for under fem prosent av det totale vannforbruket.
– På den andre siden av byen vanner de plenen og fyller opp svømmebassengene. Det er helt uvirkelig for meg. Kløften mellom fattige og rike er enorm, sier Zaza.
Hun er livredd for hva som kan skje på «dag null». Myndighetene lover å ikke skru av de kommunale vannpostene i slumområdene, men Zaza er likevel dypt urolig.
– Hvordan skal vi overleve uten vann? Folk her har ikke råd til å betale for vannet. Det er skremmende, sier hun.
Nyttig lærdom
På badet i eneboligen på den andre siden av byen, strekker Helen Moffett hånden ut etter tørrsjampoen. Hun sprayer håret fullt. Selv hårvasken går unna uten bruk av vann.
– Jeg kan ikke si at håret blir ordentlig rent, men så lenge jeg ser respektabel ut er jeg fornøyd, smiler hun.
Moffett sier hun savnet konkrete råd fra myndighetene om vannsparing. Derfor begynte hun å dele tips på bloggen sin.
Hun er klar over at det er folk som henne som må spare på vannet, hvis Cape Town ikke skal gå tom for vann. Og hun har et håp om at krisen kan føre til en positiv endring i holdningene til folks vannforbruk.
– For oss som tilhører den bortskjemte middelklassen, er dette en viktig og ydmyk erfaring. Krisen viser hvor privilegert vi er og gir innsikt i hvordan våre naboer lever, sier hun.