Uventet suksess i Libya?

I morges kom meldingen om at opprørerne i Zuwara ikke kan få de forsterkningene de har bedt om, selv om de nå er omringet av Gaddafi-lojale styrker.

Det nasjonale overgangsrådet prioriterer kampene i Tripoli, og de har ikke flere å sende.

Situasjonen i byen Zintan skal være omtrent den samme, fortvilet for dem som ser at de igjen kan komme til å miste kontrollen over områder de faktisk har erobret. Soldatene som holder stand risikerer også en grusom død, enten i kamp eller i fangenskap.

For få menn på bakken

I slutten av juli ble opprørernes «forsvarsminister» drept av sine egne, mistenkt for underhånden å ha hatt kontakt med Gaddafis folk. Et par uker seinere ble hele den midlertidige regjeringen oppløst, og den er ennå ikke erstattet.

– Jeg kan bekrefte at NATO bidrar med etterretning og rekognosering, sa Storbritannias forsvarsminister, Liam Fox, i dag.

Men han lot være å svare på spørsmålet om de også har soldater på bakken, slik det tidligere er rapportert av New York Times.

Briter og franskmenn har sannsynligvis bidratt i planleggingen av Tripoli-offensiven, men ingen rådgiver i verden kan kompensere for manglende trening og for få mann på bakken.

• Les: Vil gi fryste Libya-midler til overgangsrådet

Ingen enhetlig «hær»

Store deler av opprørsstyrkene som inntok Tripoli kom fra fjellene sørvest for hovedstaden.

Underveis er de blitt flere, frivillige har sluttet seg til. Der finnes også profesjonelle soldater, pensjonister eller folk som har hoppet av fra Gaddafis styrker.

Men de er få, og har neppe tilstrekkelig med kommunikasjonsutstyr til alle enhetene som nå er i kamp.

• Les: Disse overtar styringen i Libya

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Forsyningslinjene er dessuten lange. Det rapporteres om at opprørerne i Misurata øst for hovedstaden sender ammunisjon og forsterkninger sjøveien.

Vestfra er det høyst uklart hvilke reserver opprørerne har. Vi vet veldig lite om hvor lenge de kan holde ut med så omfattende kamper som vi har sett de siste dagene i og rundt Tripoli.

• Les: Harde kamper utenfor Tripoli
  

Har Overgangsrådet kontroll?

Lederen for Overgangsrådet, Mustafa Abdul Jalil, sitter i Benghazi. Han er ikke akkurat på hugget når det gjelder å uttale seg om krigens gang eller veien framover.

Det er ingen fast daglig pressekonferanse hvor opprørsledelsen kommer med sin versjon av det som skjer på bakken. Den tidligere justisministeren framstår som heller timid og litt svak, veldig langt fra lederen av en revolusjon.

Hvorfor har han ennå ikke forklart hvordan Saif al-Islam Gaddafi plutselig spradet rundt, etter at Overgangsrådet hadde rapportert om at han var arrestert?

• Les: Gaddafis sønn Saif al-Islam er ikke arrestert likevel
  

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Hva med de andre arresterte brødrene? Informasjonsstrategien er elendig, og det går ut over moralen blant egne soldater.

Jalil har gjentatte ganger advart mot hevntokter og plyndring, men det er nettopp det som har skjedd med Gaddafis hovedkvarter.

Det skjedde også i en mindre by i det vestlige Libya, og sikkert flere steder der fjernsynskameraene ikke var til stede. Kanskje er det for mye å kreve at en opprørsledelse flere hundre kilometer unna skal hindre plyndring.

Men hvorfor har de ikke sørget for at noen fra Overgangsrådet umiddelbart dro til Tripoli for å representere ledelsen der? Det virker rett og slett dårlig planlagt.

Jalils svakhet

Jalil kunne også overlatt pressekonferansene til en presseansvarlig eller en med militær bakgrun. Men han velger stort sett å møte pressen selv. Det er et svakhetstegn at han ikke ser sin egen begrensning.

Overgangsrådet trenger desperat penger. Med full krig på flere fronter og overgangsregjeringen oppløst er det utenkelige at noe av de frigjorte midlene ikke forsvinner langs veien.

Men det er det kanskje verdt? Noen liv vil uansett reddes av medisiner og utstyr som tross krigen faktisk når fram.