Den amerikanske viseutenriksministeren Nicholas Burns har orientert Islands utenriksminister Geir Haarde om saken, melder islandske medier.
Norske myndigheter er klar over den amerikanske beslutningen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker imidlertid ikke å kommentere saken, før Norge har fått en nærmere orientering fra islandske myndigheter, fikk NTB opplyst i Utenriksdepartementet i dag.
65 år langt nærvær
Tilbaketrekkingen innebærer at USAs nesten 65 år lange militære nærvær på Island tar slutt. Amerikanerne kom til landet i midten av 1941, og avløste da de britiske styrkene som gikk i land året før etter tyskernes okkupasjon av Norge og Danmark.
I 1951 inngikk USA og Island en forsvarsavtale, og denne ble sist fornyet i 1996. Når utstasjoneringen av fly og helikoptre nå opphører, skyldes det ifølge utenriksminister Haarde at amerikanerne trenger disse ressursene andre steder i verden.
Keflavik
Island har vært med i NATO siden alliansen ble grunnlagt i 1949, og Keflavik-basen var islendingenes bidrag til forsvarssamarbeidet etter som landet ikke har militære styrker.
Haarde mener ifølge Reykjavik-avisen Morgunbladid at islendingene får temmelig kort varsel, når USA vil trekke sine fire F15-fly og to helikoptre ut allerede i september. Han skal nylig ha drøftet saken med sine kolleger i Norge og Danmark.