Derfor jaget de presidenten og tok over svømmebassenget hans

Sri Lanka er inne i sin verste krise siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948. Det er fullt opprør på «teøya» i Indiahavet.

Én familie får mye av skylden.

Hvor lenge har folk protestert?

Det som nå har utviklet seg til et ukontrollert opprør startet som forsiktige protester i mars.

Stigende drivstoffpriser, mangel på strøm og tomme butikker har fått folk ut på gatene. I tillegg har prisene steget og steget de to siste årene.

For å få tak i helt alminnelig varer, må mange vente timer i kø. Strømavbruddene kan vare opptil 13 timer.

Protestene vokste i omgang, og til slutt mente myndighetene at nok var nok. Politiet fikk ordre om å slå ned protestene.

Den hardhendte reaksjonen førte til at de i utgangspunktet fredelige protestene endte som en stor politisk protestbevegelse, som har tvunget en president, en statsminister og flere regjeringsmedlemmer til å gå av.

Hva er årsaken til krisen?

Terrorangrep, koronapandemien og økonomisk vanstyre trekkes frem som årsakene til krisen.

I 2009 var det slutt på 25 år med krig på øya. Geriljabevegelsen De tamilske tigrene som hadde kjempet for en selvstendig stat i nord, var militært knust.

For å forene nord og sør, lovet president Mahinda Rajapaksa å bygge «et nytt «Sri Lanka.

Voldsomme utbyggingsprosjekter ble satt i gang – for lånte penger. Flyplasser, havneanlegg og sportsarenaer reiste seg. Mange av dem står i dag ubrukte, tomme eller uferdige.

Økonomien skulle endres. Sri Lanka har lenge vært en stor eksportør av te, gummi, kokos, krydder og klær. Marsjordren fra regjeringen var nå å produsere mer for hjemmemarkedet i stedet for å øke handelen med utenlandsmarkedet.

Andelen av eksportvarer sank, mens andelen av importvarer steg. Det ble en ubalanse mellom penger som kom inn og penger som gikk ut av statskassen. Landets valutareserver sank sakte, men sikkert.

I påsken 2019 rammet en serie av terrorangrep fra ytterliggående muslimer. Våren 2020 kom koronaviruset. Begge deler førte til en bråstopp for den viktige turistnæringen.

Fra 2019 til 2021 stupte inntektene med 70 prosent.

På toppen av det hele ble det lovet president Gotabaya Rajapaks store skattekutt.

Skattene ble mer enn halvert. Det samme gjorde de årlige skatteinntektene til staten, som sank med mer enn 1,4 milliarder doller per år.

Samtidig valgte regjeringen – midt i en gryende krise – å betale ned på utenlandslån raskere enn avtalt, noe som også tæret på valutareservene.

Fra å ha en valutareserve på 250 milliarder dollar for noen år siden, sank den til 2,3 milliarder dollar i slutten av oktober 2021.

Det førte til at regjeringen fikk problemer med å betale sine lån – og ikke minst varer fra utlandet.

Allerede i mars 2020 – et år før protestene startet – innførte regjeringen midlertidig importforbud for «ikke-nødvendige» varer. Det førte til mangel på alt fra bildekk til gurkemeie, som er en viktig ingrediens i srilankiske matretter.

I november 2021 ble det første oljeraffineriet stengt fordi det ikke var penger til å kjøpe råolje. I stedet skulle et minimum av bensin og olje importeres.

Noen måneder senere valgte regjeringen å forby import av kunstgjødsel, for å minimere behovet for betalinger i utenlandsk valuta.

I stedet vedtok regjeringen at Sri Lanka skulle å bli første nasjon med 100 prosent økologisk landbruk.

Beslutningen førte til kollaps i avlingene og matmangel. Matvarer som innbyggerne vanligvis produserte selv, måtte nå kjøpes fra utlandet.

Store økonomiske hjelpepakker ble vedtatt, for å hjelpe folk med de høye matprisene og gi erstatning til bøndene.

Så ble det full stopp. Landet var rett og slett konkurs, uten penger til å betale for verken drivstoff, gass, mat og medisiner. Eller overholde sine låneforpliktelser.

Hva er konsekvensene for Sri Lankas mektige familie?

Folkets sinne har ført til at en president har flyktet, en statsminister måtte trekke seg og at nesten hele regjeringen gikk av i protest.

Den politiske veteranen Ranil Wickremesinghe, som ble satt inn for å løse krisen, er nå fungerende president, statsminister og finansminister.

Han har overtatt de tre regjeringsposisjonene fra de tre brødrene Gotabaya, Mahinda og Basil Rajapaksa. En fjerde bror Chamal har vært landbruksminister.

Faren til brødrene satt i sin tid i nasjonalforsamlingen.

Rajapaksa-familien har vært Sri Lankas mektigste de siste tiårene. De får nå mesteparten av ansvaret for øystatens kollaps.

Gotabaya og Mahinda Rajapaksa ble kjent internasjonalt da de trakk seg fra den fremforhandlede våpenhvileavtale med De tamilske tigrene, hvor blant annet Norge hadde en sentral meklerrolle.

Mahinda Rajapaksa, som ble valgt til president i 2005, lovet i stedet å knuse erkefienden militært. Mahinda valgte broren Gotabaya som forsvarsminister.

Den tidligere offiseren stod i spissen for den voldsomme krigføringen mot den tamilske geriljabevegelsen og er anklaget av FN for krigsforbrytelser.

I 2015 var Mahindas andre presidentperiode over, men allerede i 2019 var «familieforetaket» tilbake i de øverste posisjonene.

Gotabaya Rajapaksa overtok som president. Det til tross for han var under etterforskning for korrupsjon. Han tok også sin gamle jobb som forsvarsminister.

Statsministerjobben og et par ministerverv til gav han til ekspresidenten, mens de andre brødrene finansminister og landbruksminister. Mahindas ene sønn ble sportsminister, den andre stabssjef på Statsministerens kontor. Chamals sønn ble statssekretær for sin far i landbruksdepartementet.

Rajapaksa-familien har vært kjent for å hente inn familie, venner og kjente til viktige posisjoner.

Høsten 2020 ble grunnloven endret slik at presidenten nå har makt til å utnevne dommere og høytstående byråkrater, avsette statsministere og ministre uten å gå veien gjennom nasjonalforsamlingen.

Internasjonale økonomer er rystet over den økonomiske inkompetansen, som nå har ført til at den nasjonale økonomien er på vei mot full kollaps.

En fremtredende srilankisk forretningsmann forteller til internasjonale medier at da lysene begynte å blinke rødt i den nasjonale økonomien, gikk han til finansminister Basil Rajapaksa.

Da finansministeren ikke kunne svare på helt grunnleggende økonomiske spørsmål og sammenhenger, og ikke hadde noen fornuftige svar på hvordan regjeringen ville løse krisen, var konklusjonen: «Dette kommer til å kollapse.»

Hva skjer nå?

Gotabaya Rajapaksa befinner seg i Singapore, selv om han hadde ordre om ikke å forlate landet.

Presidenten sendte avskjedssøknaden først etter han hadde flyktet – angivelig fordi han ikke tok sjansen på å miste sin strafferettslige immunitet før han var ute av landet.

De tre andre, Mahinda, Basil og Chamal Rajapaksa, har fått reiseforbud av høyesterett. Det samme har to tidligere sentralbanksjefer.

Den nye regjeringen er i forhandlinger med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet om lån.

Det krever at landet har en stabil regjering som kan love en økonomisk ryddeaksjon. Det igjen vil trolig medføre at skatter og renter går opp – noe som ikke vil være populært i dagens krisesituasjon.

India har sagt seg villig til å gi enda et nødlån, mens G7-landene har lovet at de kan være villige til å bidra til reduksjon av gjeldsbyrden Samtidig har regjeringen bedt om å få kjøpe billig olje av Russland og Qatar.

Demonstrantene forlanger at også statsminister Ranil Wickremesinghe går av. De mener han ikke har gjort nok for å dempe krisen og at han har for tette bånd til Rajapaksa-familien.

Wickremesinghe sier han vil etterkomme dette, men først etter at parlamentet har valgt en ny president, som skal peke ut en ny regjering.