Det kjem inn om lag 60 lastebilar med naudhjelp til Gaza dagleg, men det er langt frå nok.
– Det er ein drope i havet, seier Adnan Abu Hasna til NRK.
Han er pressetalsmann for FNs hjelpeorganisasjon for flyktningar, UNRWA.
– Me snakkar no om verkeleg svolt på Gazastripa seier Hasna, som blir intervjua av NRKs team i Gaza.
Han fortel at fleire titusen svoltne menneske går rundt i gatene og ber om mat.
– Vil berre ete
Frivillige koker suppe på bønner, ris og gulrøter, og deler ut til svoltne flyktningar.
Ei av kvinnene i køen held fram ei kasserolle med tynn, ljos suppe, som ho har fått.
– Me er ein storfamilie på 20 personar og dette får vi kvar dag, seier Um Iad Bakir.
Ho fortel at dei bur på ein skule som er gjort om til ein leir for flyktningar.
– Hadde det ikkje vore for dette, hadde vi svelta, seier ho.
Alle i familien er arbeidsledige. Dei har ingen pengar til å kjøpe mat for.
– Når eg kjem til resten av familien med denne kjelen, vil dei berre ete. Dei blir veldig glade for det, seier ho.
Provisoriske leirar
Om lag 2 millionar palestinarar er på flukt i Gaza.
Halvannan million av dei bur i provisoriske leirar som FN har sett opp.
– Det er ein katastrofe som går føre seg i Gaza, og fordi vi ikkje har plass til alle, søv folk på gata eller i bilane sine, seier Hasna.
Han fortel at dei no verkeleg er redde for at sjukdommen kolera skal spreia seg blant flyktningane.
– For kvar dag som går blir situasjonen verre, seier generalsekretær i Røde Kors Noreg, Anne Bergh, i ei pressemelding.
Ho skriv at det er enormt krevjande å oppretthalda eit helsetilbod.
– Medisinar og naudhjelp blir brukte opp i eit langt raskare tempo enn nye forsyningar kjem inn, skriv Bergh.
Deler ut
Barna har med seg kar og tomme hermetikkboksar som dei får varm suppe oppi.
– Alt me får inn, førebur me og deler ut til folk, fortel Mohammed Al Qudra.
Han er også flyktning, men bruker no dagane som frivillig kokk i Khan Younis sør på Gazastripa.
Fleire hundre svoltne står i kø og ventar frå tidleg om morgonen.
Når dagen er slutt får også Al Qudra med seg eit spann.
– Eg får ei skål mat, som alle andre. Etter jobb tar eg det med heim til familien og barna mine.