Under krisen i 2015 kom over én million flyktninger og migranter til Europa med båt over Middelhavet. 3771 mennesker døde under den livsfarlige reisen, som ofte foretas i små overfylte gummibåter.
For hver som døde, nådde 269 mennesker fram.
Det siste tallet har gått stabilt nedover de siste årene. Sammenlignet med det lave tallet på ankomster, dør stadig flere.
Over 2000 druknet i fjor
I fjor kom 139.300 mennesker til Europa via ruter over Middelhavet, men likevel mistet hele 2275 mennesker livet, viser UNHCRs tall.
Antall dødsfall langs landruter ved Europas grenser steg også i fjor til opp mot 2015-nivå tross de lave ankomsttallene.
UNHCR bønnfaller EU blant annet om å styrke redningskapasiteten i Middelhavet. Her er noen av 17 migrantene som ble reddet om bord i et tysk redningsskip
Foto: Rene Rossignaud / APØkt dødsrate
Dette skjer samtidig som europeiske land krangler om hvem som skal ta imot migrantene. Det er innført strengere restriksjoner mot humanitære organisasjoner som bistår dem. Det bekymrer UNCHR.
– Antallet flyktninger og migranter som forsøkte seg på å krysse Middelhavet falt i 2018. Men det er sannsynlig at redusert søk- og redningskapasitet, i kombinasjon med ukoordinert og uforutsigbar ilandstigning, førte til en økt dødsrate for folk som fortsatt flykter fra konflikt, menneskerettsbrudd, forfølgelse og fattigdom i sine hjemland, skriver organisasjonen.
Endrede ruter
Den politiske situasjonen i Europa førte i fjor også til dramatiske endringer i hvilke ruter migrantene benyttet seg av for å nå kontinentet.
I løpet av første halvår 2018 dro flere til Hellas enn til Spania og Italia, men andre halvår var Spania den klart mest populære destinasjonen.
Til sammen ankom 65.400 flyktninger og migranter Spania i fjor – en økning på 131 prosent fra året før. Antallet som ankom Hellas økte med 45 prosent til 50.500, mens antallet ankomster til Italia sank med 80 prosent til 23.400.
Samme år fikk Italia en ny høyrepopulistisk regjering som besluttet å stenge landets havner for internasjonale skip fylt med migranter. Det resulterte i at hundrevis av migranter måtte tilbringe flere dager strandet til sjøs, mens Italia og andre EU-land kranglet om hvor de skulle settes i land.
Flere returer
Italias nye linje førte også til at flere ble reddet av Libyas kystvakt, eller på andre måter ble returnert til den nordafrikanske kystnasjonen. Ifølge UNHCR møter migrantene «grusomme forhold på interneringssentrene» i Libya, blant annet begrenset tilgang til mat.
De er også bekymret for at menneskesmuglere i Libya fortsatt er sentrale i organiseringen av reisene til Europa.
– For mange er det å sette foten i Europa, endestasjonen på en marerittreise der de har møtt tortur, voldtekt, seksuelt misbruk og trusler om kidnapping med krav om løsepenger. Alle land må umiddelbart ta ansvar for å slå ut smuglernettverkene og stille gjerningspersonene til ansvar, skriver UNHCR.
- Les også:
– Fjern restriksjoner
Ettersom lite har endret seg i landene migrantene flykter fra, forventer UNHCR at de samme trendene kommer til å fortsette i 2019.
Spania vil trolig forbli den mest populære destinasjonen, mens konflikt og fattigdom i Syria, Mali, Nord-Nigeria, Kamerun, Burkina-Faso og Vest-Niger kommer til å fortsette å drive mennesker på flukt.
UNHCR bønnfaller EU blant annet om å styrke redningskapasiteten til sjøs, fremme koordinerte og forutsigbare løsninger for ilandstigning, samt om å effektivisere asylprosessen og sikre at de som har krav på beskyttelse får nettopp det.
– Å redde liv til sjøs er ikke et valg, det handler heller ikke om politikk, det handler om en tidløs forpliktelse. Vi kan få slutt på disse tragediene gjennom å ha mot og visdom til å se forbi den neste båten, og ha en langsiktig tilnærming basert på regionalt samarbeid, som setter menneskets liv og verdighet i sentrum, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.
SVs Karin Andersen og flere andre av partiets stortingsrepresentanter har nominert FNs høykomissær for flyktninger, Filippo Grandi, til Nobels fredspris for 2019. Tirsdag møtte han kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix