Hopp til innhold

Harde kamper om Slangeøya – kan bli nøkkelen til kontroll nord i Svartehavet

Nye videoer viser kraftige ukrainske flyangrep mot Slangeøya. Den som kontrollerer den lille øya, vil kontrollere et svært viktig område, sier norsk ekspert.

Den vesle, steinete Slangeøya, eller Zmiinyi-øya, ble verdenskjent i starten av krigen. De ukrainske soldatene på øya nektet å overgi seg til den russiske krysseren «Moskva».

«Dra til helvete, russiske krigsskip», skal de ha svart.

Hva som ble de standhaftige soldatenes skjebne er uklart. Ifølge den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj skal noen av soldatene ha blitt drept og andre tatt til fange, men siden utvekslet med russiske krigsfanger.

Kampen om Slangeøya ble et symbol på ukrainernes motstand, selv om russerne lyktes etter kort tid å ta øya.

Soldatene på øya ble kalt for «helter», meldte BBC. Tusenvis av ukrainere stod i april i kø for å kjøpe et nytt frimerke med Slangeøya som motiv.

Dette bildet er tatt 6. mai og viser ukrainske angrep mot russiske styrker på Slangeøya.

Dette satellittbildet er tatt 6. mai og viser ukrainske angrep mot russiske styrker på Slangeøya.

Dette bildet er tatt 8. mai og viser nye ukrainske angrep mot russiske styrker på Slangeøya. Flere av bygningene på øya skal nå være ødelagt.

Dette satellittbildet er tatt 8. mai og viser nye ukrainske angrep mot russiske styrker på Slangeøya. Flere av bygningene på øya skal nå være ødelagt.

Strategisk viktig

Men området er også svært viktig rent strategisk.

Nå, vel to måneder senere, slår ukrainske luftstyrker tilbake. Med kampfly og droner angriper de russiske stillinger på øya. Skip og helikoptre som frakter forsterkninger og våpen er også mål.

Grunnen til kampene er øyas sentrale posisjon i Svartehavet. Herfra kan militære styrker true skip og fly i flere retninger.

Slangeøya ligger 4–5 mil sør for innseilingen til den strategisk viktige havnebyen Odesa. Rett vest for øya ligger det enorme Donau-deltaet med sin store skipstrafikk oppover europeiske elver.

Selv om russerne ikke har klart å innta havnebyen Odesa, så kontrollerer den russiske marinen Svartehavet. De har med stor effektivitet blokkert ukrainske havner. FN har advart om at dette kan bety en global matkrise.

Ukrainsk angrep på Slangeøya

Videoen fra 8. mai viser en voldsom eksplosjon på Slangeøya.

Foto: Ukrainske bakkestyrker / Reuters

Mer sårbare

Det er særlig senkingen av missilkrysseren «Moskva» som har gjort den russiske marinen mer sårbar.

Flaggskipet i den russiske svartehavsflåten ble 14. april truffet av det som trolig var to ukrainske R-360 Neptun sjømålmissiler. Det brøt ut brann og skipet havarerte. Etter det har store deler av den russiske flåten trukket seg tilbake til baser på Krim og i Russland.

Flere videoer viser flyangrep mot Slangeøya de siste dagene. Disse er verifisert av NRK i samarbeid med faktasjekkere fra Faktisk Verifisering.

«Det nordlige Svartehavet er blitt et trygt sted for ukrainske fly». Det skriver den amerikanske analytikeren H.I. Sutton i Naval News 11. mai.

Har ødelagt det meste

Det er den norske eksperten Lars Peder Haga i stor grad enig i.

Han er førsteamanuensis på Luftkrigsskolen på Forsvarets høyskole. Han følger bevegelsene i krigen tett.

Den som kontrollerer Slangeøya, kontrollerer i stor grad det nordvestlige Svartehavet.

Lars Peder Haga, førsteamanuensis Luftkrigsskolen

Haga mener det er sannsynlig at satellittbildene og dronevideoene er ekte.

– Bildene tyder på at ukrainerne har klart å ødelegge det meste av bygninger på øya og installasjoner over bakken, sier han.

Lars Peder Haga

Lars Peder Haga.

Foto: Forsvaret

Ifølge Naval News skal ukrainske droner ha bombet russiske angrepsbåter av typen Raptor.

Et helikopter ble også ødelagt like etter at det landet på Slangeøya. Russland har hevdet at det dreide seg om et ukrainsk helikopter.

Hindrer russisk kontroll

Haga mener det er interessant at det ukrainske luftvåpenet både greier å fly i området og ha en hyppig tilstedeværelse med droner.

De har god oversikt over hva som skjer. Og de har evne til å reagere på det, med droner og kampfly. Det er mulig at de kan ha langtrekkende luftvern på fastlandet innenfor som gjør det farlig for russiske fly å operere over øya.

De hindrer åpenbart russerne i å få kontroll over området, påpeker han.

Sender forsterkninger

Russiske styrker skal imidlertid ikke ha gitt opp kontrollen av Slangeøya. De har prøvd å sende forsterkninger, ifølge BBC.

– Hvis russiske styrker klarer å innta Slangeøya og sette opp langtrekkende luftvernsystemer, så vil de kontrollere havet og lufta nordvest i Svartehavet. Det sier den ukrainske militæreksperten Oleh Zhdanov til den britiske kringkasteren.

Analytikeren Jonathan Bentham sier til BBC at Russland kan ha ønske om å utplassere missilsystemet S-400 på øya.

Russiske krigskip i havn i Novorossiysk 8. mai. Russland skal holde mange av skipene sine i havn ut fra frykt for ukrainske luftangrep, melder Naval News.

Mange russiske krigsskip ligger havn i Novorossijsk 8. mai.

Foto: Planet Labs PBC

Ingen av partene ser ut til å ha skaffet seg full kontroll over øya.

Analytikeren H.I. Sutton i Naval News påpeker at russisk aktivitet rundt øya har falt de siste ukene.

Ifølge en melding fra det britiske forsvarsdepartementet onsdag, er det rett og slett blitt for farlig for russiske skip å forlate havn når de ikke lenger har beskyttelsen fra krigsskipet «Moskva».

Slangeøya ligger sør for den ukrainske havnebyen Odesa.

Vil blokkere mateksport

Med luftvern og eventuelt antiskips-missiler på plass på Slangeøya, kan Russland blokkere skipstrafikken til Odesa.

De kan dermed stanse eksporten av landbruksvarer som er en viktig del av Ukrainas økonomi.

Lars Peder Haga tror det kan forklare den store ukrainske innsatsen for å gjenerobre steinklippen.

Den sentrale beliggenheten gjør at den som kontrollerer Slangeøya, også kontrollerer det nordvestlige Svartehavet, sier han.

Vanskelig å beholde kontroll

Men ukrainerne har en fordel. For å beholde kontrollen, må russerne få på plass effektivt luftvern. Det kan ukrainernes fly, droner og gode oversikt hindre.

– En øy har den fordel at den ikke kan senkes, men den kan heller ikke flytte eller gjemme seg, sier Haga.

Derfor er det vanskelig å beholde varig kontroll over en liten øy som Slangeøya. For Ukraina er det tilstrekkelig å angripe russiske okkupasjonsstyrker der før de får etablert seg med effektive forsvarssystemer. Ukrainerne trenger ikke å ha egne styrker på øya for å forhindre russerne i å nå målene sine.

Slangeøya i Svartehavet i 2008

KLIPPEØY: Slangeøya har stor strategisk betydning. Dette bildet er fra 2008.

Foto: Фотонак (CC BY-SA 4.0)

NRK forklarer

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Florerer av misvisende og feilaktig innhold

NRK tråler sosiale medier som Telegram, Snapchat, Instagram, og TikTok etter bilder og videoer fra krigen i Ukraina. Før vi publiserer noe gjøres en rekke undersøkelser for å fastslå at videoene/bildene stammer fra Ukraina, samt at det som påstås om dem er sant.

Har videoen blitt publisert tidligere?

Ved store katastrofer og krig er det mange brukere i sosiale medier som deler klipp som om det utspiller seg i sanntid, men som egentlig er tatt flere år tidligere eller stammer fra et helt annet sted eller situasjon.

NRK søker på nøkkelord og gjør omvendte bildesøk. Det kan avdekke hvem som er den originale kilden til videoen, og om den ble filmet i sammenheng med krigen i Ukraina.

Hvem publiserte videoen?

Hvem som publiserer en video har mye å si for å vurdere hvor troverdig innholdet er. Er det en anonym konto som nylig er opprettet, hva har kontoen publisert tidligere, og på hvilken plattform er videoen publisert?

Hvor ble videoen filmet?

Ved å se etter landemerker og andre kjennetegn i en video kan vi få hint om hvor den er filmet. Vi forsøker så å finne igjen disse kjennetegnene hos kartverktøy som Yandex Maps, satellittfoto, og andre videoer fra området.

Når ble videoen filmet?

De fleste videoer inneholder store og små hint om når de er tatt. Værforhold: regner det eller er skyfritt? Hvordan bakken ser ut kan si mye om hvilke dager en hendelse kan ha skjedd. Hvor sola står på himmelen kan også si noe om tidspunktet på dagen.

Hvorfor ble videoen filmet og delt?

Partene i krigen og brukere i sosiale medier har alle motivasjoner for å filme og dele videoer. Et sentralt spørsmål vi stiller oss er hva personen ønsker å oppnå, svaret påvirker hvordan vi vurderer videoen.

NB! Er det ekte?

De siste årene har videospill blitt mer naturtro og det er mulig å manipulere bilder og videoer. NRK ser etter tegn på manipulasjon når vi verifiserer innhold. Det kan for eksempel være at flammer, kjøretøy eller bygninger virker dataanimert.

Helhetsvurdering

Dersom NRK ikke kan fastslå med sikkerhet at bilder og videoer er sanne, vil vi enten ikke publisere, eller ta tydelig forbehold om at videoen «skal vise at» noe har skjedd eller at noe «påstås» uten at vi har fått dette uavhengig bekreftet.

SISTE NYTT

Siste nytt