– Vi er nå inne i en matpriskrise, forårsaket av de høye energiprisene. Det er veldig bekymringsfullt, advarer Ruth Haug. Hun er professor i internasjonale utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
I februar nådde verdens matvarepriser sitt høyeste nivå noensinne. Det viser FNs matvareprisindeks, som kartlegger prisen på kjøtt, meieriprodukter, korn, matoljer og sukker hver måned.
– Matprisene var allerede høye på starten av året. Nå har krigen i Ukraina virkelig økt usikkerheten og presset opp prisene ytterligere, sier hun.
Krigen i Ukraina skaper usikkerhet
Elleville matpriser øker frykten for en global matkrise. Men Haug understreker at vi foreløpig ikke er inne i en knapphetskrise, ettersom produksjonen i verden så langt er opprettholdt.
– Men hvis folk ikke har råd til å kjøpe maten, spiller det ikke så stor rolle om det skyldes høye priser eller knapphet, sier professoren.
Russland og Ukraina er blant de viktigste produsentene av landbruksvarer i verden. Landene er betydelige eksportører av blant annet hvete, mais, solsikkefrø og matoljer.
Krigen i Ukraina og de økonomiske sanksjonene mot Russland har skapt stor usikkerhet rundt matproduksjon og -eksport fra disse landene.
– Det kan gå hardt utover særlig lavinntektsland som importerer mye av sitt matforbruk, sier Haug.
– Kan få svært alvorlige konsekvenser
– Det er ukrainerne som lider som en følge av Putins krig, men Russlands angrep på Ukraina er også et angrep på «brødkurven» til verdens fattigste, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Ifølge Verdens matvareprogram lever allerede 811 millioner mennesker i sult. Nye estimater viser at 44 millioner i 38 forskjellige land nå står i fare for hungersnød.
– Jeg er redd for at krisen i Ukraina kombinert med de høye matprisene, kan få svært alvorlige konsekvenser som vil være irreversible, sier Tvinnereim.
Historien har tidligere vist at dyre basisvarer kan føre til politiske opptøyer.
– I tillegg til økt sult, kan prisstigningen på de mest grunnleggende basismatvarene og dyrere drivstoff føre til politisk uro, slik vi blant annet så i Egypt og Libya i 2011, advarer Tvinnereim.
Sist gang matprisene nådde tilsvarende nivåer var i nettopp 2011. Samme år brøt den arabiske våren ut. I dag er prisene enda høyere enn den gang.
SV mener Norge har et særlig ansvar
Norge tjener nå store summer på olje og gass. Det er spådd at staten kan få skatteinntekter på 1750 milliarder kroner bare i år, ifølge Dagens Næringsliv.
– Norge har et særlig ansvar fordi vi har ledig kapasitet for matproduksjon, fordi vi er et rikt land og fordi vi tjener penger på dyre energipriser, sier Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV.
SV tar til orde for at Norge nå bør trappe opp støtten til Verdens matvareprogram og støtten til å gjøre utviklingsland mer selvforsynte på mat.
– Vi bør også øke vår egen matproduksjon i stedet for å kjøpe mat foran nesen på fattigere land, sier Fiskaa.
Regjeringen understreker at aktuelle tilskudd eller omprioriteringer i budsjettet vil bli klart i mai. Da skal Stortinget behandle revidert nasjonalbudsjett.
– Dette blir et stort og viktig arbeid i tiden som kommer, og dette blir et svært viktig prioriteringsområde for meg, avslutter utviklingsministeren.