Hopp til innhold

Hevder russiske soldater fester bomber til barns leketøy

Russiske soldater skal ha lagt igjen flere snubletråder i skapdører, møbler og barns leketøy i Ukraina, ifølge en minerydder. Ved bevegelse detoneres kraftfulle bomber.

Bildene er tatt av Ukrainas direktorat for sivil kriseberedskap, og viser noen eksempler på de improviserte bombene som skal være etterlatt i flere private hjem.

Bildene er tatt av Ukrainas direktorat for sivil kriseberedskap, og viser noen eksempler på de improviserte bombene som skal være etterlatt i flere private hjem utenfor Kyiv.

Foto: State Emergency Service of Ukraine (SESU)

– De vet nøyaktig hva de gjør. De vet at en familie vil stresse med å komme seg hjem for å se hva som er igjen. Mest sannsynlig vil de starte å rydde opp med en gang, og røre ting uten at de vet det er en tråd koblet til det. Den personen som utløser en slik bombe, vil nesten helt sikkert bli drept.

Det sier Graeme Ogilvy, minerydder for danske Folkekirkens Nødhjælp, til NRK. Han har tidligere blitt intervjuet av danske TV2 om saken.

Ogilvy har lenge vært på bakken i Ukraina, og sier at han selv har sett flere slike dødsfeller.

Flere forsteder og små landsbyer rundt hovedstaden Kyiv var lenge okkupert av russiske soldater, som prøvde å omringe storbyen.

Da russerne forlot disse husene eller leilighetene, skal det ha blitt lagt igjen svært mange feller – koblet til granater eller miner. Disse skal ha blitt lagt på alle mulige slags steder i og utenfor folks hjem.

Flere nyhetsmedier har omtalt bombene den siste tiden, blant annet NBC News, France 24 og CBC.

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med den russiske ambassaden for en kommentar om bombene.

Graeme Ogilvies eget bilde fra Ukraina.

Graeme Ogilvys eget bilde fra skadene i Ukraina.

Foto: Privat

– Forstyrrende

– De fester bomber til barns leketøy blant annet. Jeg har selv tatt bilder av en teddybjørn med en bombe koblet til baksiden. Dette er så koblet til en snubletråd. Om teddybjørnen da rører på seg, vil bomben bli utløst. Og selvfølgelig vil jo et barn gå på soverommet og lete etter favorittleketøyet sitt når de endelig kommer hjem igjen, forteller Ogilvy.

– Det er forstyrrende og veldig trist. Jeg har sett mye av det samme på tidligere oppdrag i Libya – hvor det ofte er barns leketøy som er knyttet til slike feller, hevder han, og viser et bilde han har fått tilsendt av en slik bombe i Libya.

Graeme Ogilvy viser et eksempel av en bombe fra Libya, hvor en mortar-missil er festet på en teddybjørn. - Dette er noe Wagner-gruppen la igjen i Libya, og det er typisk for noen av bombene vi også har sett i Ukraina, sier Ogilvy.

Graeme Ogilvy viser et eksempel av en bombe fra Libya, hvor en mortar-missil er festet på en teddybjørn. – Dette er noe den russiske Wagner-gruppen la igjen i Libya, og det er også likt noen av bombene vi også har sett i Ukraina, sier Ogilvy.

Foto: Privat

Ogilvy presiserer at de ikke får lov å dele flere bilder av det pågående arbeidet i Ukraina, på grunn av at bildene tydelig viser hvordan bombene er satt opp og fungerer.

Bombene i Libya skal være lagt igjen av Wagner-gruppen, melder blant annet Independent og AP. Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med russiske leiesoldater.

Gruppen skal også være på plass i Ukraina med over tusen leiesoldater, har det britiske forsvarsdepartementet tidligere meldt. Det er foreløpig uklart om det er Wagner-gruppen som skal ha lagt igjen de aktuelle bombene.

– Målrettet terror

Norsk Folkehjelp er for øyeblikket ikke i Ukraina, men har planer om å dra dit 10. mai for å bidra i opprydningen.

De har jevnlig kontakt med State Emergency Service of Ukraine (SESU), landets direktorat for sivil kriseberedskap, som forteller at de også ser mange av de improviserte bombene i folks hjem.

– Den informasjonen vi mottar fra SESU og FN-systemet er at de i større grad ser at også sivile har blitt et mål. Istedenfor å begrense krigen til militære styrker, holder de nå også på med uakseptabel, målrettet aktivitet mot sivilbefolkningen, sier Per Håkon Breivik, leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter har per 28. april 2899 sivile blitt drept i Ukraina. 70 av dem er barn.

Breivik sier det foregår et omfattende arbeid for å dokumentere krigsforbrytelsene, inkludert disse dødsfellene.

– Det blir så åpenbart når de gjør det i menneskers hjem. ISIS gjorde dette systematisk både i Syria og Irak, og i så måte er det lite som skiller seg fra det som nå dokumenteres i Ukraina. Det er helt uakseptabelt, og brudd på krigens folkerett.

Per Håkon Breivik i Mosul, Irak.

Per Håkon Breivik i Mosul, Irak.

Foto: Privat

Sabotasjen i folks hjem er for å gjøre hjemkomst mer utfordrende, tror Breivik.

– De går inn for å vanskeliggjøre eller hindre retur. Dette er målrettet terror.

Anbefales å ikke dra hjem

I Butsja, bare noen titalls kilometer utenfor Kyiv, sier minerydder Graeme Ogilvy at han selv har sett flere slike dødsfeller i blokker:

– Det blir en stor oppgave å rydde de blokkene. Dette er gjort på en tilfeldig måte, så du må anta at hver eneste leilighet du går inn i har slike feller. Dermed blir det veldig krevende.

Graeme Ogilvie på plass i Ukraina.

Graeme Ogilvy på plass i Ukraina.

Foto: Privat

Ordførerne i flere av disse landsbyene har anbefalt folk å ikke returnere med det første, forteller Ogilvy. Noen har allerede valgt å returnere. Jo lengre krigen varer, jo flere vil ønske å komme tilbake til sine hjem.

– Det er jo alles frykt nå. Når krigen er så statisk som nå, vil nok mange returnere til hus som ikke er blitt klarert, sier han.

Bombene er designet for å drepe soldater.

– Mest sannsynlig vil de som kommer bak den personen som trør på minen enten bli drept eller hardt skadet.

Krevende opprydningsarbeid

Per Håkon Breiviks første oppdrag som minerydder var i Bosnia i 1996. Fortsatt den dag i dag rydder de opp miner og eksplosiver i landet – 26 år etterpå.

– Vi vil nok ennå være noen år til i Bosnia. Og det er et lite land i forhold til Ukraina, understreker han.

Enda den dag i dag driver de med minerydding i Bosnia. Her fra Sarajevo i 2015.

Krigen i Bosnia ble avsluttet i slutten av 1995. Her fra Sarajevo i 2015.

Foto: Morten Rakke

Han tror det er vanskelig å ta innover seg skalaen på krigen, samt hvor mye våpen som har blitt brukt i Ukraina.

– Alt vi har av dokumentasjon tilsier at det ligger veldig mye igjen. Og for hver dag som går, med kraftige kamphandlinger, vil opprydningen bli enda mer krevende.

Graeme Ogilvy mener at over en tredjedel av alle eksplosiver ikke blir detonert. Dette gjør prosessen svært vanskelig.

– I Ukraina har de mye folk som er godt trente og gode systemer, men de har ikke ressursene eller pengene. Det vil kreve enormt. Jeg tror det vil ta minst mellom 10 og 15 år å rydde opp, sier Ogilvy.

– Jeg er urolig, og alle andre jeg snakker med er urolig. Den ukrainske regjeringen gjør en fantastisk jobb, men de kommer til å trenge så utrolig mye hjelp i årene fremover.

SISTE NYTT

Siste nytt