Hopp til innhold

Uenige om EØS-prisøkningen

- Den nye EØS-avtalen vil koste mer enn den smaker, mener Nei til EU.

- De som synes økningen er for høy, forstår ikke hvor store oppgaver Europa står overfor, sier Europabevegelsen.

Frisvold og Olaussen

Europabevegelsens leder Paal Frisvold (t.v) og leder av Nei til EU Heming Olaussen er sterkt uenige om Norge nå betaler for mye for EØS-avtalen.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

I dag ble det klart at Norge, Island og Liechtenstein er enige med EU om en ny EØS-avtale .

Norge skal betale rundt 3 milliarder kroner årlig for avtalen, eller 15 milliarder for hele perioden etter dagens kurs. Avtalen vil koste Norge 22 prosent mer enn nåværende avtale.

Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, har ikke sett detaljene i avtalen. Han tror likevel ikke det er grunn til å være fornøyd.

- EØS-avtalen koster nå mer enn den smaker. Den var dyr nok fra før, og har nå blitt 22 prosent dyrere, sier Olaussen til NRK, og legger til:

- Nå skal vi betale nye tre milliarder for at EU skal tjene på handle med oss, synes Olaussen, som mener Dagfinn Høybråthens uttalelse om at EU driver utpressing av Norge ser ut til å stemme mer og mer.

- Vi betaler en slikk og ingenting

Paal Frisvold, leder i Europabevegelsen, er ikke enig med Olaussen.

- Hvis noen mener 22 prosent er en altfor høy økning, bør de reise nedover i Europa, sier Frisvold til NRK, og legger til:

- De forstår ikke hvor store oppgaver Europa står overfor. De har ikke vært i Bucuresti, i Poznan eller Katowice og sett hva folk trenger. Hellas er på randen av konkurs. EU er et solidaritetsprosjekt, fastslår Frisvold.

Han synes heller ikke Norge bør gjøre det motsatte: Skryte av at vi skal betale inn mer.

- Vi vil fortsatt betale en slikk og ingenting for samarbeidet, sier Frisvold, og mener Norge har stor økonomisk nytte av EU-prosjektet

- Må kontrollere bedre

Norge har gjennom den tidligere avtalen hatt bilaterale prosjekter med Bulgaria og Romania, hvor pengene har gått utenom EU-byråkratiet i Brussel.

I den særnorske ordningen i den nye avtalen har Norge fått gjennomslag for å øremerke 160 millioner euro til satsing på prosjekter for karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, i de østeuropeiske landene.

Olaussen i Nei til EU mener argumentet om at EØS-midler kan brukes direkte støtte til fattigere land i Europa, er greit nok. Men helt overbevist er han ikke.

- Hittil har pengene som skulle ha gått til slike prosjekter i stor grad forsvunnet inn i EU-systemet, til byråkratiet. Her må Norge ha kommet frem ned nye måter kontrollere at pengene blir brukt riktig, før jeg er overbevist om noe, forklarer Olaussen.

Venter på gjennomgang

Nei-leder Olaussen mener EØS-avtalen først og fremst er en handelsavtale, og at EU har større fordel av avtalen enn Norge.

Regjeringen varslet med Soria Moria II-plattformen en gjennomgang EØS-avtalen.

- Det er på høyt tid at EØS-gjennomgangen kommer. Prisøkningen blir viktig for å vurdere om vi fortsatt skal ha EØS-avtalen, sier Olaussen.


SISTE NYTT

Siste nytt