Den årlige betalingen tilsvarer rundt 3 milliarder kroner, eller 15 milliarder for hele perioden etter dagens kurs. Avtalen mellom EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU blir signert i Brussel fredag ettermiddag.
– Dette er en god avtale som vi er fornøyde med, sier EU-ambassadør Oda H. Sletnes til NTB.
Norge er den klart største bidragsyteren til ordningen og står for så godt som hele den samlede summen. Pengene går til prosjekter for sosial og økonomisk utjevning i de minst bemidlede EU-landene, men også miljøprosjekter.
Lot vente på seg
Sletnes sier økningen av bidraget består en inflasjonsjustering på 10 prosent og en reell økning på 12 prosent.
EU-kommisjonen foreslo opprinnelig en omlag tre ganger så høy økning.
Norge gjorde seg ferdig med sin del av forhandlingene allerede i sommer, men intern strid i EU om fordelingen av pengene gjorde at undertegningen lot vente på seg.
Den forrige avtalen løp ut allerede 1. mai, og den nye femårsperioden gjelder derfor fra 1. mai 2009 til 31. april 2014.
Penger til karbonfangst
Som i den forrige avtalen består det samlede bidraget av to ordninger, en for alle tre EØS-landene og en for Norge spesielt. I den særnorske ordningen har Norge fått gjennomslag for å øremerke 160 millioner euro til satsing på prosjekter for karbonfangst og – lagring, såkalt CCS, i de østeuropeiske landene.
Enkelte EU-land skal ha motsatt seg en slik øremerking, men Sletnes sier bidraget, som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hytidelig annonserte allerede på på forsommeren, aldri var ute av avtalen
– Det er også en betydlige satsing på miljø i EØS-delen av ordningen, sier Sletnes, og viser til øremerking til tiltak for blant annet fornybar energi.
Enigheten om en avtale omhandler også enkelte fiskeriavtaler mellom Norge, Island og EU.