Tysk domstol: Russiske myndigheter bak likvidering av tsjetsjener

Zelimkhan Khangoshvili var etnisk tsjetsjener, men hadde georgisk navn og statsborgerskap. Han kom fra Pankisi-dalen i Georgia, et område som grenser til Tsjetsjenia.

Khangoshivli deltok som kommandant i krigen mot Russland på separatistenes side i den andre Tsjetsjenia-krigen.

Den krigen ble startet av daværende statsminister Vladimir Putin i 1999. Målet var å gjøre slutt på de muslimske tsjetsjenernes drømmer om løsrivelse en gang for alle.

23. august 2019 ble Khangoshvili innhentet av sin fortid. Han ble skutt og drept i en park i Berlin.

Offeret kom til Tyskland med kone og fire barn som asylsøker i 2016.

Drapsmann med falsk identitet

Attentatet er som hentet ut av en spionroman.

Khangoshvili hadde vært i moskéen og spaserte gjennom parken Kleine Tiergarten i Berlin.

En passerende syklist skjøt ham to ganger i hodet med en lyddempet Glock 26. Et vitne så gjerningsmannen dumpe sykkelen, våpenet og en parykk i elva like etterpå.

Det gjorde det mulig for politiet å pågripe en russer med falske papirer.

«Vadim Sokolov» var i virkeligheten Vadim Krasikov, opprinnelig fra den daværende sovjetrepublikken Kasakhstan.

Et av vitnene i rettssaken i Berlin hadde gjenkjent Krasikov som sin svoger, skriver det anerkjente nettstedet Caucasian Knot.

Vitnet, Aleksander V, fortalte at Krasikov hadde jobbet for en «sabotasjeenhet i Russlands væpnede styrker». Han skal også ha kjent Putin, i alle fall ha møtt ham på skytebanen.

Vervet av FSB

I vel et år, fra 2014 til 2015, var Krasikov etterlyst av Russland gjennom Interpol, ifølge gravejournalister i nettavisen Bellingcat.

Det fantes nemlig en video av en syklist som skyter og dreper en forretningsmann bakfra, i hodet.

Ifølge Bellingcat var det samme mann som drepte Khangoshvili i Berlin.

Men i juli 2015 ble den russiske etterlysningen av Krasikov trukket, uten begrunnelse.

Samtidig forsvant de fleste spor av den etterlyste mannen fra russiske databaser.

Men et foto fra Sokolovs søknad om Schengen-visa og et eldre, arkivert foto fra Krasikovs førerkort tyder på at det er samme mann.

Den slags identitetsskifter langt inn i offisielle databaser tyder på at KGBs etterfølger, FSB, har vært involvert.

– Det var statsterrorisme

Dommer Olaf Arnoldi i Berlin var også av den mening. I begrunnelsen i dag sa han at russiske myndigheter beordret likvideringen som gjengjeldelse mot en motstander av den russiske regjeringen.

– Det var statsterrorisme, sa Arnoldi.

Gjerningsmannen, Vadim Krasikov, ble idømt livsvarig fengsel, uten mulighet til automatisk løslatelse etter 15 år, som er vanlig i Tyskland.

Gravejournalistene i Bellingcat har funnet metadata fra telefonering som viser at Krasikov var i hyppig kontakt med «Vympel-gruppen» av tidligere Spetznaz-offiserer i månedene før attentatet.

Spetznaz er en fellesbetegnelse på militære spesialstyrker i Russland.

På 1980-tallet drev «Vympel» med alt fra kidnappinger til statskupp og drap i utlandet.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble Vympel omdøpt til Avdeling V og ble blant annet brukt i krigen mot tsjetsjenere som kjempet for løsrivelse.

Diplomater utvist

Utenriksminister Annalena Baerbock sa også etter kjennelsen at drapet ble utført etter en statlig ordre, og at det utgjorde en alvorlig krenkelse av tysk lov og suverenitet.

To russiske diplomater ble utvist med umiddelbar virkning, og den tyske ambassadøren ble kalt inn på teppet.

Den russiske ambassaden i Berlin sier at dommen «ikke er objektiv» og hevder den er «politisk motivert».

Russlands president, Vladimir Putin, har tidligere kalt drapsofferet «ondskapsfull» og «blodtørstig».

Som kommandant for tsjetsjenske separatister var det hans rolle å kjempe mot russiske regjeringssoldater.

Kravet om en uavhengig, tsjetsjensk stat fikk aldri støtte fra vestlige land.

I dag styres delrepublikken Tsjetsjenia med nærmest diktatorisk hånd av Ramzan Kadyrov. Han er både president og statsminister.

Han har stor handlefrihet når det gjelder håndtering av lov og orden. Men han er lojal mot president Putin.

• Les mer: Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin