Voldtatt av 40 soldater om dagen

Kim Bok-dong løfter brillene og tørker tårene som triller nedover kinnene hennes.

Hun er blitt gammel og syk. Kreften herjer i kroppen til 93-åringen. Den tynne og spinkle kvinnen orker ikke så mye mer. Hun skal snart dø.

– Jeg har hjerte til å tilgi. Det handler om å hate forbrytelsen, ikke forbryteren, sa hun i et intervju med Asian Boss som ble gjort i fjor høst.

Den 93-årige kvinnen har sagt ja til å møte NRK. Hun vil fortelle om soldatene som ødela livet hennes.

Det er mange år siden Kim ble holdt fanget på feltbordellene, men sårene på innsiden har ikke grodd. De er der fortsatt.

– Det er det ondeste man kan gjøre mot et menneske. Soldatene som gjorde dette var dårlige mennesker, sier hun til NRK.

«Komfortkvinnene»

Det japanske keiserriket okkuperte store deler av Øst-Asia mellom 1931 og 1945. I denne perioden ble mer enn 200.000 kvinner, svært mange av dem koreanske, tvunget inn i seksuelt slaveri. De fleste kvinnene, eller ungjentene, var mellom 13 og 20 år gamle.

De ble kalt komfortkvinner. Det er et japansk uttrykk for prostituert.

Kvinnene var blitt lovet arbeid på fabrikker og som hushjelper. I stedet ble de med tvang sendt til spesielle bordeller forbeholdt japanske menige og offiserer.

For de militære mannskapene handlet det om å få tilfredsstilt egne seksuelle behov. Hver soldat fikk være med en jente i inntil en halv time. Da var det nestemann i køen sin tur.

Ved stor pågang, i helger og på helligdager, kunne det være kortere intervaller for å få unna køene.

Utenfor bordellene var det slått opp skilt hvor det ble forklart at samleiet var en gave til krigerne gitt av det japanske keiserriket.

Soldatene ble også lovet at jentene skulle være unge og rene.

Straffet hvis de nektet

En av jentene som ble tvunget inn i slaveriet het Chong Ok-sun. I 1996 fortalte hun sin historie i en FN-rapport.

Chong var 13 år den dagen en soldat kom til landsbyen og tok henne med seg. Hun ble deretter sendt til Heyan i Guangdong-provinsen i Kina. Der havnet hun i en japansk militærleir.

– Vi var 400 koreanske jenter og måtte betjene omtrent 5000 japanske soldater. Vi var sexslaver. Det kunne bety opptil 40 menn hver dag, fortalte Chong da hun senere gikk ut med sin historie.

Andre kvinner fortalte at de daglig måtte gjennomføre mer enn 50 samleier. Når de var ferdige for dagen hadde de problemer med å reise seg og kunne ikke gå normalt.

Noen av jentene protesterte, men ble hardt straffet mens de andre måtte se på. Som straff ble de kledd nakne og slept over spikermatter slik at hud- og kjøttrester ble hengende igjen.

Chong måtte se på en av avstraffelsene.

– Til slutt kappet de hodet av henne. En kommandant som het Yamamoto sa at det var lettere å drepe oss enn hunder, fortalte hun ifølge FN-rapporten.

Brukte ikke kondomer

Alle jentene ved feltbordellene ble jevnlig undersøkt for kjønnssykdommer. Soldatene kunne få bruke kondomer, men mange lot det være. Det var derfor viktig at jentene var friske slik at soldatene ikke ble smittet. Det ville svekke stridsevnen.

Det finnes rapporter om kvinner som ble gravide, men det skjedde ikke så ofte. Kvinnene ble gitt medikamenter som skulle svekke fertiliteten. Mange av dem var også så unge at de ikke var ferdig utviklet og dermed ikke kjønnsmodne.

Som oftest ble voldtektene gjennomført inne på feltbordellene, men det hendte jentene ble tatt med ut til frontstillinger. Da fikk soldater som oppholdt seg der også mulighet til å gjennomføre seksuelle handlinger med en såkalt komfortkvinne.

– En av de koreanske jentene fikk en kjønnssykdom etter alle voldtektene. Hun smittet 50 soldater. For å stoppe smitten fra å spre seg ytterligere, og for å behandle jenta, ble en glødende jernstang ført opp i skjeden hennes, fortalte Chong Ok-sun.

Kvinnen som ble utsatt for denne mishandlingen var likevel blant de heldige. Jenter som fikk alvorlige infeksjoner på grunn av kjønnssykdommer kunne ikke lenger brukes. De ble som oftest drept. Likene ble deretter brent.

Offiserene fikk de nye

En annen av jentene som er intervjuet i FN-rapporten, Kum Ju-hwang, var 17 år da hun havnet på et feltbordell. I fem år bodde hun på et lite rom hvor det var rullet ut en madrass. På døren ble det festet et nummerskilt.

– Til å begynne med var det høyere offiserer, men etter hvert som tiden gikk, og vi ble mere og mere «brukt», kom det også offiserer av lavere rang, sa Kum.

Hun overlevde årene i seksuelt slaveri, men ble for alltid preget av tiden i seksuelt slaveri.

– Jeg har ikke vært i stand til å gjennomføre et samleie på grunn av smertene og skammen jeg følte. Jeg kan heller ikke drikke melk eller fruktjuice uten å bli kvalm. Det minner meg om alt det ekle jeg måtte gjøre, sa Kum ifølge FN-rapporten.

Ville overleve for å fortelle

Ved omsorgssenteret har Kim Bok-dong pleiere som tar seg av henne. Hun forteller til NRK at det er få komfortkvinner som fortsatt lever.

Det er vondt for henne å fortelle. Hun husker godt smertene med den første soldaten og alt blodet på madrassen. Etter hvert lærte Kim hvordan hun skulle overleve. Det var å gjøre alt hun fikk beskjed om uten å stille spørsmål.

– Det eneste jeg skulle gjøre var å ha sex med japanske soldater hver dag. Hvis noen brukte lengre tid enn det de hadde fått tildelt begynte han som var nestemann i køen å hamre på døren. De avløste hverandre.

Hun glemmer heller ikke krigens siste dager. De japanske soldatene hadde klare ordrer. Komfortkvinnene skulle drepes og legges i massegraver. Da ville bevisene bli borte. Hun forteller at flere ble skutt.

Nå bor Kim Bok-dong på et omsorgssenter for tidligere komfortkvinner i Seoul. Her får de bo gratis så lenge de lever. Hvis hun orker deltar 93-åringen på den ukentlige demonstrasjonen foran den japanske ambassaden i Seoul.

For sørkoreanerne er denne delen av krigshistorien vond og vanskelig. Den skaper reaksjoner.

Myndighetene har ønsket å spre informasjon. De har bidratt til at det er laget tegnefilmer om overgrepene. Slik skal både barn og voksne forstå det som skjedde.

Gjorde det frivillig

I Japan er det fortsatt de som hevder at de koreanske kvinnene prostituerte seg frivillig.

Det provoser Kim kraftig.

– Er det slik en 14 år gammel pike skaffer seg penger? Hvordan skulle jeg i den alderen i det hele tatt tenke på å sel ge kroppen min? Bevisene er der, men de prøver å dekke over det.

I 2015 ble det inngått en avtale mellom Sør-Korea og Japan. Det kom en unnskyldning fra japanske myndigheter og gitt en erstatning. Avtalen ble omtalt av flere medier, blant annet BBC.

De fleste av de tidligere komfortkvinnene aksepterte aldri avtalen. Årsaken var at de ikke hadde fått være med på å forhandle den frem.

– Det jeg vil ha er en unnskyldning fra Japan, en formell beklagelse. De skal si at det de gjorde var fullstendig galt og at de vil skrive om krigshistorien. Da kan vi tilgi dem, sier Kim Bok-dong.

Også Sør-Koreas president Moon Jae-in har uttalt at det trengs ytterligere beklagelser fra japanerne, ifølge det japanske nyhetsbyrået Kyodo.

Angrer på at hun fortalte

Kim Bok-dong er blitt 93 år. Tiden løper fra henne. Kreften spiser opp kroppen. Livet er snart slutt.

– Jeg hadde aldri gått ut med min historie slik jeg gjorde for 30 år siden hvis jeg hadde visst at det ikke kom til å føre frem til noe. Da kunne jeg heller ha levd et stille og tilbaketrukket liv, sier Kim.

Etter en time er intervjuet med Kim Bok-dong og de andre tidligere slavene på omsorgssenteret over. Den eldre kvinnen er sliten og vil trekke seg tilbake. Hun har likevel en siste ting hun vil si på vei opp trappen til rommet sitt.

– Du må love å fortelle dette til de som bor i ditt land. Dere må få vite hva som skjedde. Det må ikke få skje igjen, sier Kim Bok-dong.

Snart vil den kreftsyke kvinnen være borte for alltid. Med henne dør også en av de siste som kan fortelle.

Livet ved de japanske feltbordellene, det seksuelle slaveriet og behandlingen av de unge kvinnene kan snart være glemt.