Toppmøtet i USA skjer samtidig med at statsminister Erna Solberg er i Kina for å møte kinesiske ledere.
Bakteppet for møtet mellom Xi og Trump torsdag og fredag, på sistnevntes landsted Mar-a-Lago i Florida, beskrives som surrealistisk.
– I løpet av Trumps første 40 dager har Kina overtatt USAs rolle som forsvarer av verdens handelssystem og tatt globalt lederskap i å håndtere klimaendringene, skriver Financial Times' kommentator Edward Luce.
Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP, sier det slik:
– Vi håper alle at USA vil lede. Men hvis USA ikke vil lede, er kineserne beredt til å fylle tomrommet.
– Det skjer dramatiske endringer i Kinas egen politikk, og Kina er for første gang i moderne tid også beredt til å ta globalt lederskap, konstaterer den tidligere norske utviklingsministeren overfor NTB.
Løftene fra Paris
Trump varslet nylig at han innen mai vil beslutte om USA skal trekke seg fra Parisavtalen, som forplikter verdens nasjoner til store utslippskutt. USA og Kina er verdens to største utslippsnasjoner. Trump har også opphevet flere av forgjengerens viktigste klimatiltak og avsluttet "krigen mot kull".
Men Kina har lovet å stå ved sine løfter om utslippskutt.
– Den viktigste drivkraften for Kina er den hjemlige forurensningen, som er det suverent viktigste temaet for den enorme kinesiske middelklassen, sier Solheim.
Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP, sier den største utfordringen for Kina er at landet er en kullbasert økonomi. Den nest største er å gjøre noe med biltrafikken.
Foto: Nyhetsspiller– I tillegg har alt en så enorm skala i Kina, og det bringer ned prisen. Sol og vind er nå konkurransedyktig med kull alle steder i verden.
Han peker på at Kina de siste årene har bygget 20.000 kilometer med høyhastighetstog, innført el-drosjer i millionbyer, skrinlagt mange kullprosjekter og bygd ut fornybar energi i stor skala. Likevel er mye fortsatt ugjort.
– Den største utfordringen er at landet er en kullbasert økonomi. De nest største er å gjøre noe med biltrafikken, sier Solheim.
Problemsaker i kø
Verdens to største økonomier er på kollisjonskurs også på en rekke andre områder.
Trump har anklaget Kina for å skape urettferdig konkurranse ved å holde sin valuta kunstig lav og har truet med straffetoll på kinesiske importvarer.
En viktig årsak til Trumps kritiske holdning er USAs handelsunderskudd på nesten 4.300 milliarder kroner i fjor. Handel med Kina utgjør rundt to tredeler av beløpet.
Noe av det første Trump gjorde som president var å skrote frihandelsavtalen TPP for stillehavsområdet. Nærmest samtidig understreket Xi under Verdens økonomiske forum sin motstand mot proteksjonisme og betydningen av frihandel.
Krise rundt Nord-Korea
Sikkerhetspolitisk har Trump anklaget Kina for ikke å gjøre nok for å få Nord-Korea til å stanse sitt atomvåpenprogram.
Samtidig skaper Kinas krav på mesteparten av Sør-Kinahavet konflikter med mange av nabolandene. USA har kritisert at Kina har bygget opp kunstige øyer og militære installasjoner i havområdet og er bekymret for at kineserne vil bruke disse til å begrense ferdselen.
Trump har imidlertid varslet at han respekterer "ett Kina"-politikken, som har vært rådende siden USA i 1979 formelt anerkjente at Taiwan er en del av Kina.
