Trump kan fortsatt vinne mot alle odds

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden leder stort på de fleste meningsmålingene. Også i de viktige vippestatene ser det ut til at Biden vil vinne. Likevel er det fortsatt mulig at det blir Donald Trump som avlegger presidenteden i januar.

Verken eksperter eller Demokratenes egne valganalytikere tar det for gitt at Biden vinner 3. november. Det brente de seg på for fire år siden. Vantro måtte de se resultatene bikke i Trumps favør. Det skjedde selv om han fikk nesten 3 millioner færre stemmer enn Clinton.

Trump vant med noen få tusen stemmer i Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, der Demokratene på forhånd følte seg sikre på seier. Dermed var saken avgjort på grunn av det amerikanske valgmannssystemet som gjør det mulig å vinne valget uten å ha flest stemmer på nasjonalt plan.

Usikre målinger

Troen på meningsmålingenes treffsikkerhet fikk seg dermed en kraftig knekk i 2016.

En av få målinger som greide å forutsi sjokkresultatet i 2016, var målingen til Investor Business Daily/TIPP. Også i år viser målingene til dette byrået et langt jevnere løp mellom kandidatene enn snittet av meningsmålingene. Tidligere denne uken hadde Biden et forsprang på bare 2,3 prosentpoeng. Til sammenligning viste målingen til The New York Times/Siena College at Biden lå rundt 9 prosentpoeng foran Trump.

Vippestaten Pennsylvania er en av en håndfull delstater som Trump mer eller mindre er nødt til å vinne for å få nok valgmenn til å bli værende i Det hvite hus. Også her viser meningsmålingene at Biden ligger foran, ifølge NTB.

Avstanden har likevel de siste dagene blitt litt mindre, ifølge en måling fra Reuters/Ipsos.

Appell til hjemmesitterne

Pennsylvanias betydning førte også til at det var dit ekspresident Barack Obama reiste da han denne uken begynte å drive valgkamp for Biden.

På et valgkampmøte i Philadelphia onsdag advarte han velgerne mot å tro at ikke Trump kan vinne igjen.

– Vi må ikke slå oss til ro. Jeg tror ikke på meningsmålingene. Det var mange av dem sist. De stemte ikke. Fordi en masse folk ble hjemme. Ble late og slo seg til ro. Ikke denne gangen. Ikke i dette valget, sa Obama i det som var hans første valgkampmøte for Biden.

Splid om poststemmer

En annen usikkerhetsfaktor er de mange poststemmene som vil prege årets valg som følge av koronapandemien. Spørsmålene er knyttet til om de vil nå fram i tide til å bli telt, og om delstatene har ressurser nok til å håndtere dem.

På grunn av koronapandemien har rekordmange valgt å forhåndsstemme. Så langt har om lag 57 millioner amerikanere allerede avgitt sin stemme, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Forhåndsstemmene tyder på at USA kan få sin høyeste valgdeltagelse siden 1908.

Delstatene har ulike frister for når poststemmene må være framme. Nylig vant Demokratene en seier da høyesterett ga Pennsylvania medhold i at fristen for opptellingen av poststemmer kan forskyves. Det er i strid med hva Trump ønsket.

Det er ventet at langt flere demokrater enn republikanere vil stemme via posten. Dette har ført til at stemmemetoden er blitt et partipolitisk stridstema.

Oktober-overraskelse

En annen faktor som kan gi Trump et popularitetshopp, er en såkalt oktober-overraskelse.

For fire år siden kom overraskelsen bare elleve dager før valget: FBI-sjef James Comey varslet at han ville gjenoppta etterforskningen av Hillary Clintons bruk av sin private e-postserver. I en hel uke dominerte historien presseoppslagene.

Også i år har det dukket opp flere oppsiktsvekkende nyheter i valginnspurten. Blant annet har det vært en del oppmerksomhet om New York Times' avsløringer. Avisen har avdekket at Trump har en bankkonto i Kina og har offentliggjort skattemeldingene hans.

Biden har på sin side måttet tåle ny oppmerksomhet om sønnen Hunter og hans godt betalte styreoppdrag i et ukrainsk gasselskap mens han var visepresident. Trump har gang på gang brukt historien til å gi et bilde av Biden som korrupt, men har ennå ikke kunnet dokumentere anklagene.

Liten tabbekvote

Analytikere følger også atferden til både Trump og Biden med argusøyne. For at Trump skal vinne stemmene til skeptiske hvite forstadskvinner som stemte på ham i 2016, mener ekspertene at han må endre framtoning. Det greide han delvis i torsdagens debatt mot Biden. Greier han å gi et roligere og mer presidentaktig inntrykk de neste dagene, samtidig som Biden tabber seg ut, kan oddsene snu.

Så langt har Biden ført en usedvanlig disiplinert valgkamp. Han har unngått uttalelser som kunne fått flere til å tro på Trumps påstand om at han er senil. Og han har fortsatt ikke kommet med sleivete uttalelser som kunne provosert noen av de svært ulike velgergruppene han må ha i ryggen for å vinne, ifølge BBC.

Blant dem er både moderate og misfornøyde republikanere, hvite arbeiderklassevelgere, ulike minoriteter og folk på den liberale venstrefløyen. Det skal trolig ikke store feilsteget til før noen av disse i stedet for å stemme, velger å bli hjemme.

Besøkte tre vippestater

Donald Trump har lagt opp til en hektisk innspurt i dagene før presidentvalget. Lørdag besøkte han tre vippestater.

Etter å ha avlagt sin forhåndsstemme i et valglokale i West Palm Beach i Florida, satte Trump kursen for Nord-Carolina, Ohio og Wisconsin for å møte velgere.

Disse arrangementene er en viktig del av Trumps valgkampinnspurt. De neste dagene skal presidenten til New Hampshire, Pennsylvania, Michigan, Wisconsin og Nebraska.

Delstater som Michigan, Wisconsin, Pennsylvania, Florida, Ohio og Nord-Carolina er regnet som avgjørende siden de historisk har vippet mellom å gi flertall til Republikanerne og Demokratene. Delstatene har også mange valgmenn, som avgjør utfallet av valget.

Ifølge meningsmålingene har Joe Biden en knapp ledelse over Trump i flere av disse vippestatene. Det er svært jevnt i Florida og Nord-Carolina.