NRK Meny
Normal

Tre grunner til at AfD er blitt Tysklands tredje største parti

Partiet som av Tysklands utenriksminister er beskyldt for å romme nazister, har allerede endret tonen i tysk politikk, mener eksperter.

Federal election in Germany

PARTILEDELSEN: AfD-toppene Frauke Petry, Joerg Meuthen, Alice Weidel og Alexander Gauland kommenterte valgsuksessen dagen derpå i Berlin mandag.

Foto: Fabrizio Bensch / Reuters

Søndag kveld var resultatet av det tyske valget klart: Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) fikk 12,6 prosent av stemmene og får dermed 94 seter i nasjonalforsamlingen.

– Før valget tvilte vi på at det ville komme noen overraskelser på valgnatten, men da tallene kom inn innså vi at resultatet var overraskende dårlig for CDU og SPD, og overraskende godt for AfD. Alt over 10 prosent er eksepsjonelt bra for et parti som AfD, sier postdoktor Carl Berning ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz til NRK.

Han mener det er tre forhold som har vært avgjørende for at AfD har kunnet bli Tysklands tredje største parti, bare tre år etter at det ble stiftet:

1. Fra ensaksparti til populistparti

– For det første er det et ungt parti som har gått fra å være et ensaksparti til å bli et populistisk ytre høyre-parti. AfD var opprinnelig et eurokritisk parti som hadde dette som sin viktigste sak. Siden oppstarten i 2013 har partiet anlagt en effektiv populistisk retorikk. De har hamret løs på «den korrupte eliten» og kritisert det politiske etablissementet fra utsiden, sier Berning.

2. Flyktningkrisen som motor

– Flyktningkrisen ga AfD momentum, forklarer han videre.

– Situasjonen i Europa ga partiet styrke til å endre seg og bygge opp støtte. Innvandring- og asylpolitikk har siden da vært AfDs motor, helt frem til i dag, mener Berning.

3. Storkoalisjonens tydeligste kritiker

Tyskland har de siste fire årene blitt styrt av en storkoalisjon av unionspartiene CDU og CSU og sosialdemokratiske SPD.

– Folk har inntrykk av at det ikke har vært noen tydelig opposisjon i parlamentet. Det har gitt små partier på utsiden av koalisjonen et mulighetsvindu. AfD har utnyttet dette vinduet og vært en svært tydelig kritiker av regjeringen, sier Berning.

«Naziretorikk»

Hvis AfD kommer inn i Forbundsdagen vil nazister være representert i den tyske nasjonalforsamlingen for første gang siden andre verdenskrig, sa Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel i en uvanlig skarp uttalelse tidligere i september. Anette Homlong Storeide, førsteamanuensis ved NTNU, mener det finnes eksempler på bruk av «naziretorikk» blant partiets medlemmer.

– Offisielt sier partiets ledelse at de ikke kan kalles et naziparti og at deres synspunkter ikke er ekstreme. Samtidig viser utsagn fra enkeltpersoner i AfD noe annet, sier hun.

– En av AfD-lederne sa søndag at partiet skal «ta Tyskland og det tyske folk tilbake». Alexander Gauland, en av partiets toppkandidater, sa nylig at tyskere bør få lov til å være stolte av det tyske soldater oppnådde i to verdenskriger. Andre i partiet har sagt at Tyskland er blitt påtvunget en «skam-kultur» etter andre verdenskrig og enkeltpersoner knyttet til AfD har uttrykt tvil om at holocaust fant sted. Flere har blitt etterforsket for folkehets, en paragraf som kom inn i tysk lov i kjølvannet av krigen og nazitiden.

Mandag sa Alexander Gauland til NRK at kun fem prosent av de tyske soldatene gjorde urett under 2. verdenskrig. Resten kan Tyskland være stolt av.

Storeide mener partiet er unikt i europeisk sammenheng.

– Den store forskjellen mellom en del europeiske ytre høyre-partier og AfD, er at AfD mer eller mindre bevisst gjentar og spiller på naziretorikk fra 30- og 40-tallets Tyskland.

– Høylytt og provoserende

Carl Berning understreker at det er store forskjeller internt i partiet.

– Enkelte intervjuer og utsagn fra partimedlemmer er åpenbart kritikkverdige og AfDs ledelse har ikke gått ut og tatt avstand fra disse. Det er soleklart at de med vilje lar disse tingene stå uimotsagt. Men i partiprogrammet, som er det vi må dømme partiet etter, finnes ingen bevis på nazistisk eller antidemokratisk ideologi, sier han.

– AfD består av en svært heterogen gruppe mennesker. Noen medlemmer er moderate, andre er ekstreme. Partiets profil er ulik fra delstat til delstat og den endrer seg også over tid. Å analysere et populistisk parti er som å analysere et «moving target» – bevegelig mål. AfD har allerede endret seg mye siden oppstarten og kommer trolig til å endre seg ytterligere i de kommende fire årene.

Berning tror partiets representanter kommer til å markere seg som «høylytte, provoserende og ivrige etter å sette agendaen» i nasjonalforsamlingen.

– Med AfD i nasjonalforsamlingen kan vi forvente en tøffere tone i den politiske debatten. Partiet har allerede endret måten vi snakker om innvandring og flyktninger på. Den skjerpede tonen kan igjen føre til endrede holdninger. Det er noe vi virkelig må være på vakt mot fremover.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt