Tidligere i år uttalte Todd Akin at kvinner har en egen forsvarsmekanisme som hindrer dem i å bli gravide hvis de blir voldtatt. I hele høst har det Republikanske partiet forsøkt å få kongressrepresentanten til å trekke seg fra Senatsvalget i den viktige vippestaten Missouri, uten hell.
Partiledelsen har stanset pengestrømmen til Akins valgkamp i et håp om at han vil trekke seg i kampen mot den sittende demokratiske senatoren Clair McCaskill, som i 2006 var med på å sikre et Demokratisk flertall i Senatet.
Akins påstand har gjort republikanernes mål om å vinne de fire mandatene de trenger for å få flertall i senatet, vanskeligere. I dag har republikanerne 47 av de 100 senatorene, og Missouri ble på forhånd regnet som en stat som de kunne vinne.
- Les:
Syv stater avgjør
I kampen om Det hvite hus hardner det også til og det er dødt løp mellom Barack Obama og Mitt Romney. Nå er det snakk om syv viktige vippestater.
I Ohio, Iowa, Colorado, Virginia, New Hampshire, Florida og Wisconsin står de to kamphanene nesten helt likt, og resultatet kan vippe begge veier.
Grunnen til at de to kampanjene nå retter all skyts og alle valgkampmillionene kun inn mot disse syv statene er at det er her de 89 avgjørende valgmannsstemmene befinner seg. For å vinne valget trenger en kandidat 270 valgmannstemmer. Obama mangler 69, mens Romney trenger 64.
- Les:
– Vi kommer til å konsentrere oss om Ohio, Colorado, Iowa og New Hampshire, sier Romney sjefsstrateg Russ Schriefer til det politiske nettstedet Politico. Samme dag som den siste presidentdebatten gikk av stabelen i den ene av de syv vippestatene, Florida.
– Vi kommer til å være mye i Ohio, slå Obamas strateg Stuart Stevens fast.
- Kommentar:
Mye makt i Kongressen
Men selv om man vinner presidentvalget, så betyr ikke nødvendigvis det at man kan styre og stelle som man vil. I USA er det nemlig to andre valg også.
Hvert annet år er det valg i Representantenes hus samtidig som en tredel av Senatet er på valg.
I dag har Demokratene flertall i Senatet, mens Republikanerne styrer i Representantenes hus.
- Bakgrunn:
Anders Romarheim mener det et samarbeidsklimaet i USA ikke er det beste etter fire år med Obama.
– Dette er en slags normal situasjon. Der ingen av partiene styrer begge kamrene i Kongressen og Det hvite hus. Denne formen form maktfordeling kalles «Checks and Balances»-systemet og er viktig for maktbalansen i USA, sier USA-ekspert og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Anders Romarheim til NRK.no
– Resultatet av presidentperioden vil være helt avhengig av resultatet i de to andre valgene. For presidenten må nok forvente å få i hvert fall ett av kamrene mot seg og det vil begrense hans handlingsrom, sier USA-kjenner Hallvard Notaker.
På de siste meningsmålingene ligger det an til en situasjon som er lik den vi har nå før valget. Der Demokratene beholder Senatet, og Republikanerne får et knapt flertall i Representantenes hus.
– Tidligere har det vært vanlig at noen velgere har stemt på ulike partier i presidentvalget og i kongressvalget i samme år for å opprettholde disse kontrollmekanismene, men nå opplever vi hardere politiske fronter, sier Romarheim.
– Samarbeid er ikke på moten i Washington
– Hvis Obama taper kommer Demokratene til å være veldig bitre og samarbeidsklimaet bli nok ikke nødvendigvis bedre i årene som kommer. For å være en god opposisjon er ikke på moten i Washington for tiden, sier Romarheim.
Under valget for fire år siden tok Obama storeslem og satt med flertallet i hele Kongressen. Det førte til ganske mange mugne republikanere.
– Samarbeidsklimaet etter Obamas 1. periode er nå på frysepunktet det til tross for Obama gikk til valg på samarbeid, sier Romarheim.
Og stemningen blir nok ikke bedre hvis bordet blir snudd den 6. november.
– Hvis Obama taper kommer Demokratene til å være veldig bitre og samarbeidsklimaet bli nok ikke nødvendigvis bedre i årene som kommer. For å være en god opposisjon er ikke på moten i Washington for tiden, sier Romarheim.
