Hopp til innhold

Norske Lars ble sendt ut for å plukke kroppsdeler i Irak

Ti år etter at krigen startet i Irak forteller Lars Kalseth om sterke opplevelser fra reisen han gjennomførte i forsøk på å bremse krigføringen som menneskelig skjold. Soldaten Oddmund Andersen var der også og gir ham ti poeng for initiativet, men svært lav score for vurderingsevnen.

20. mars 2003 gikk en koalisjon ledet av USA til krig mot Irak. Ti år etter er landet fortsatt preget av vold og ustabilitet.

Senest dagen før tiårsdagen for invasjonen var det en serie med angrep i Bagdad, der minst 52 mennesker ble drept og over 200 såret.

Soldat: – Det var lykke å få reise til Irak

Norge sendte også soldater til Irak. Oddmund Andersen er en av de som ble sendt ned i 2003.

– Det var lykke. Å få reise til Irak var en soldatdrøm som gikk i oppfyllelse, sier Andersen i dag til NRK.

Koalisjonen som invaderte Irak gjorde det med begrunnelse i at Saddam Husseins regime hadde masseødeleggelsesvåpen, noe som viste seg å være uriktig.

Soldatene ble sendt som en del av en stabiliseringsstyrke ledet av Storbritannia, og Norge bidro blant annet med ingeniørsoldater.

En del av Oddmund Andersens jobb var å bemanne et større våpen på toppen av pansrede personellkjøretøy. For ham var det en ultimat beskjed å få, at han skulle få være med på å bidra i den konflikten som pågikk.

– Gir det ekstra kred å få være med på slike oppdrag?
– Ja, det gjør jo det. Det er ikke så mye at man beundres for å ha vært der, men mer misunnelse, svarer Andersen.

I radiostudioet til NRK Ukeslutt møter han en som reiste ned til Irak med helt annen bakgrunn.

Oddmund Andersen i pansret kjøretøy

Oddmund Andersen sett på toppen av et pansret kjøretøy.

Foto: privat

Dro ned som menneskelig skjold

Under Irak-krigen ble 116.000 sivile irakere drept mens 4.800 soldater fra USA eller andre allierte mistet livet, ifølge en stor undersøkelse publisert i legetidskriftet The Lancet.

Lars Kalseth fra Hommelvik i Trøndelag reiste ned til Bagdad som levende skjold. Han reiste inn i Irak bare ett døgn før bombene begynte å falle.

Reisen hans var en del av en aksjon kalt «Menneskelig skjold» som hadde som mål å beskytte skoler, sykehus, vannverk og andre steder ved å være til stede som vestlige i Irak mens bombene falt.

Lars Kalseth

Lars Kalseth er nå pensjonist, men valgte i 2003 å reise til Bagdad som menneskelig skjold.

Foto: privat

– Mitt liv er ikke mindre verd enn et barn i Bagdad. Så det var en følelse jeg hadde, sier Kalseth nå ti år etter om hvorfor han valgte å reise.

Han har to døtre som var veldige redde for å miste faren sin, men han fikk en slags aksept for å dra fordi det var viktig for ham.

– Jeg var så klart redd. Jeg var redd som bare det, men hvis det kunne ha noen som helst virkning ville jeg bidra, sier Kalseth.

Den pensjonerte elektrikeren Kalseth har svært sterke minner fra krigen og opplevelsene inne i Irak. Han husker spesielt godt alarmer hele natten og kraftige bombeeksplosjoner.

Kalseth var inne i Irak mens amerikanerne bombet fra luften for å forberede en bakkeinvasjon.

Skadd mann ved Yarmouk-sykehuset i Bagdad 4. april 2003

Kalseth besøkte skadde ved Yarmouk-sykehuset ved Bagdad. Her sees en skadd som fraktes inn på sykehuset 4. april 2003.

Foto: JEROME DELAY / AP

Sendt ut for å plukke kroppsdeler

Til NRK fortelle han om hvordan han og andre aktivister reiste til et sykehus i Yarmouk i Bagdad etter et angrep.

– Jeg traff en mann som hadde fått knust begge beina. Han var 33 år og resten av familien hans var drept, gjenforteller Kalseth.

Andre var døde, sjokkskadet eller hadde ødelagt kroppene sine for livet.

– En gutt som het Hattan og var 7 år var truffet av en splint i magen. Legene sa han ville overleve, men han hadde fryktelige siden de hadde mangel på morfin, sier Kalseth.

Doha Siel (5) skadd på Yarmouk-sykehuset 20. mars 2003

En skadd gutt fotografert av en journalist som besøkte samme sykehus i Yarmouk i mars 2003.

Foto: JEROME DELAY / AP

Han sliter med å fortelle om de sterke minnene når NRK intervjuer ham.

– Jeg husker så godt de menneskene. Det vil jeg aldri glemme for det gjorde så sterkt inntrykk, sier pensjonisten.

I forsøk på å gjøre nytte for seg fikk Kalseth og de andre aktivistene også en svært spesiell oppgave da de var ved sykehuset. De ble satt inn som hjelpere ved åstedet for et angrep.

– Vi fikk utdelt isoporbager med is fra sykehuset. Så gikk vi rundt på markedsplassen og lette etter deler – av mennesker, sier Kalseth.

Han forteller at det var veldig sterkt å få en slik oppgave. Målet med arbeidet var å samle alle delene og bære dem til sykehuset der legene ville finne den de tilhørte, forteller Kalseth.

Les kommentar: Ti år etter

Soldat: – Ti poeng for initiativet, få for vurderingsevnen

Soldaten Oddmund Andersen opplevde også sterke inntrykk i Irak, og var nært på hendelser med mange døde og skadde.

– Hva tenker du når du hører det aktivisten forteller?
– Krig er stygt, svarer Andersen rett etter å ha hørt Lars Kalseth fortelle om opplevelsene ved sykehuset i Bagdad.

Han er skeptisk til at Kalseth som sivil reiste inn i det som alle visste var en krig.

– Jeg beundrer ham veldig for de verdiene han har slik at han kan gjøre slikt. Samtidig må jeg nok gi ham ti for initiativet, men lite for vurderingen da han reiste ned dit som sivil, sier Andersen.

– Klarer du å distansere deg fra slike inntrykk?
– Ja, jeg har vært veldig heldig sånn. Vi ble veldig godt trent og forberedt, sier soldaten.

En statue av Saddam Hussein blir felt i Bagdad da hans regime falt 9. april 2003

En statue av Saddam Hussein blir felt i Bagdad da hans regime falt 9. april 2003.

Foto: JEROME DELAY / AP

Også Andersen rykket ut til fryktelige scener med mange skadde da han var i Irak. Det han husker best er et oppdrag til en militærleir der tre selvmordsbombere hadde forsøkt å kjøre inn i leiren.

– De detonerte seg rett utenfor, og vi var vel noen av de første til stedet. Det er aldri pent å komme til noe slikt, sier Andersen.

– Hva står igjen synes du etter den internasjonale militære inngripen som du var med på?
– Etter det norske bidraget er det mye igjen. Det var en stor internasjonal styrke som reiste ned. Der må man skille på okkupasjonsstyrken og de bidragene som reiste ned i ettertid for å bidra til fred, sikkerhet og gjenoppbygning. Det vi gjorde der nede var veldig bra, og jeg sitter igjen med en stolt følelse, sier Oddmund Andersen.

Les også:


SISTE NYTT

Siste nytt