Når man skal gjøre opp status for det siste tiåret etter invasjonen i 2003, er det særlig to ting som det er viktig å ha i mente.
For det første: Irak i 2003 var ikke et velfungerende samfunn som invasjonen la i grus.
Irak var allerede svært svekket. Iran-Irak krigen på 1980-tallet var den lengste «aktive» krigen mellom to stater siden Napoleonskrigene, med enorme konsekvenser for Iraks befolkning.
I tillegg brukte den irakiske statslederen Saddam Hussein kjemiske våpen mot kurdere mot slutten av krigen. De ble ansett som «indre fiender» av regimet.
Deretter fulgte Gulf-krigen i 1991, med massiv bombing av irakiske byer, og Husseins hevn mot det shia-muslimske opprøret i sør som oppsto i kjølvannet av krigen. På toppen av dette kom verdenshistoriens tøffeste sanksjonsregime mot Irak på 1990-tallet, som bl.a la helsevesenet i Irak brakk. Man regner med at 500.000 irakiske barn døde som følge av disse sanksjonene fra 1991–1998.
Det er dette som er det Irak man må sammenligne med i dag.
Klantilhørigheten kom tilbake
For det andre: disse forholdene påvirket Iraks utvikling seg etter invasjonen i 2003. Mengder av arbeidsløse unge menn på 1990-tallet gjorde at kriminaliteten i Irak ble svært høy fram mot årtusenskiftet. Samtidig, etter å ha vært blant Midtøstens mest moderne, velutdannede og industrialiserte samfunn på 70-tallet, flyktet mange gode hoder til utlandet, industrien døde hen, og statsapparatet ble stadig mer dysfunksjonelt.
Dette gjorde at folk søkte tilbake til tradisjonelle sosiale maktstrukturer, og klan-tilhørighet ble igjen viktigere. Kriminaliteten og de forsterkede klan-båndene var forhold som verken amerikanerne eller deres irakiske rådgivere, som hadde bodd flere tiår i utlandet, var klar over.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Har Irak det bedre i dag?
Om irakere har det bedre i dag enn før den amerikansk ledede invasjonen i 2003 avhenger av hvem man spør.
Irakere flest ser fortsatt på det som en god ting at Saddam Husseins diktatur ble fjernet. Men dem som hadde privilegier og var beskyttet under Hussein-regimet ser det annerledes. De er nå i stor grad ekskludert fra både innflytelse og rikdom, og er de nye forfulgte i Irak.
Mange irakere som ikke var truet av Saddams regime mener også at prisen har vært altfor høy. De lider under mangel på sikkerhet, elendig infrastruktur og høy arbeidsledighet.
Ofte er det ikke invasjonen og fjerning av Hussein, men måten amerikanerne (van)skjøttet Irak etter invasjonen som er hovedankepunktet. Særlig fremheves amerikanernes beslutning om å oppløse Iraks statsadministrasjon, sikkerhetsapparat og statlige bedrifter uten at dette ble erstattet. Amerikanerne ekskluderte millioner av irakere, og ble selv sittende med et ansvar de var fullstendig uskikket til å håndtere.
De videre konsekvenser
Like fullt – selv om mange irakerer har det like ille eller verre enn før invasjonen i 2003, har invasjonen hatt en rekke konsekvenser som kompliserer bildet.
Demokrati i formell forstand har blitt innført i Irak. Regimet i Baghdad har vært ledet av statsminister og shia-muslim Nuri al-Maliki siden 2006. Han er valgt, men har samlet svært mye makt i egne hender de siste årene, særlig over Iraks ulike sikkerhetsapparat. Slik sentralisering av maktapparatet var et viktig trekk også ved Saddam Husseins regime, og Nuri al-Maliki anklages derfor ofte for å være en aspirerende diktator.
Invasjonen har ruinert amerikanerne. Krigen har kostet amerikanerne over 2.000 milliarder dollar. Omkostningene for Irak i ødelagt infrastruktur er også enorme. De har ikke blitt tallfestet. Men den største omkostningen er i menneskelige omkostninger for irakere. Her er det stor uenighet om tall, men alt fra 120.000 til godt over en million sivile irakere er sannsynlig.
Irak har fått olje-inntektene sine tilbake. Men de går i liten grad til gjenoppbygging av landet som helhet – og korrupsjonsutfordringene til Irak er i verdenstoppen.
Invasjonen førte til borgerkrigen i Irak i 2006–7, som vekket en shia-sunni konflikt som har vært i dvale lenge. Dette er jinnien som amerikanerne hjalp til å slippe ut av flasken, og som Midtøsten kommer til å slite med i mange år fremover. I disse dager er den tydeligst i borgerkrigen i Syria, som man også frykter skal spre seg tilbake til Irak.
Styrket forbudet mot krig
FN-paktens forbud mot krig ble styrket. Selv om amerikanerne og britene valgte å gå til krig med en koalisjon av villige uten FN-mandat, er Irak-invasjonen i 2003 en krig som i praksis har styrket FN-pakten.
Den massive reaksjonen fra de fleste av verdens stater på dette bruddet med FN-paktens bestemmelser har ført til at plikten til å beskytte ble stadfestet i 2005 og at den nye definisjonen på aggresjon kom i 2010. Begge stadfester at FN-pakten må følges. Det er blant annet erfaringen fra Irak-krigen som gjør at ingen stater vurderer å gå inn i Syria uten et mandat fra FNs sikkerhetsråd.
Den arabiske våren
Selv om den amerikanske invasjonen har ført død og ulykke til Irak, og etterlatt et styre som er langt fra et demokrati i ordets egentlige forstand, går det en rød linje fra 2003-invasjonen til den arabiske våren i 2011. Et startskudd for den arabiske våren ble avfyrt av krigen i Irak.
Nær alle omkringliggende arabiske regimer «tok signalet» fra Washington i 2003, og la til rette for en viss demokratisk åpning, formelle endringer som skulle signalisere vilje til demokratisering. Fra 2003–5 åpnet arabiske regimer for mer demokratiske valg og en bedre menneskerettighetssituasjon.
Da den irakiske borgerkrigen var et faktum, stanset «reformprosessene» i andre arabiske land opp. Regimene regnet ikke med at USA ville presse på lenger. Men initiativene som var tatt, kunne vanskelig fjernes, og en dynamikk hadde allerede etablert seg i land som Egypt, Tunis, Saudi Arabia og Jordan. Dette skapte såpass mye rom for organisering at kjernegruppene som senere drev frem den arabiske våren ble sterke nok.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Fortsatt vinter i Irak
Men den arabiske våren kom aldri til Irak. Der har utviklingen de siste to årene gått i motsatt retning – mot et mer sentralstyrt, korrupt og sensurbefengt regime, som opererer med hemmelige fengsler og utstrakt tortur.
Invasjonen i 2003 brakte et jordskjelv til Midtøsten som la enda større deler av Irak i ruiner og slapp sunni-shia konflikten løs. Men invasjonen reduserte ikke bare amerikanernes maktgrep om Midtøsten, det beredte også grunnen for den arabiske våren.
