- Avtalen gjør de norske soldatene til en del av okkupasjonsstyrken, mener tidligere flaggkommandør Jacob Børresen, som nå er tilknyttet Institutt for forsvarsstudier.
NRK har fått adgang til den hemmelige avtalen mellom Storbritannia og de andre deltakerne i den flernasjonale stabilitetsstyrken i Irak.
Forsvarsdepartementene i deltakerlandene har undertegnet en detaljert rammeavtale med Storbritannia om hva styrkene i praksis kan bli satt til å gjøre i det okkuperte Irak.
- Det må være et problem at den norske styrken inngår i en avdeling som har et mye videre oppdrag, sier Jacob Børresen ved Institutt for forsvarsstudier. (Foto: NRK)
I tillegg til Norge består styrken sørøst i Irak av Tsjekkia, Danmark, Italia, Litauen, Nederland, Portugal og Romania.
Få norske unntak
De enkelte landene har bedt om unntak fra noen av stridsreglene i avtalen. Norge har reservert seg på få punkter, for eksempel i forhold til Nederland, som har en rekke unntak for hva deres styrker kan bli kommandert til å gjøre.
Siden rundt 160 soldater fra Telemark-bataljonen ble sendt til Irak i juli, har regjeringen gang på gang understreket at Norge ikke er en del av okkupasjonsstyrken. De norske soldatene skal drive med minerydding, brobygging, gjenoppbygging av skoler og andre ”fredelige” oppdrag.
Statsminister Kjell-Magne Bondevik, forsvarsminister Kristin Krohn-Devold og utenriksminister Jan Petersen har alle forsikret at de norske soldatene ikke tjener okkupasjonsstyrkene.
Men nå viser stridsreglene at de norske soldatene, som er underlagt britisk kommando, i praksis kan bli involvert i kamphandlingene.
Mer enn selvforsvar
Dette er et mandat som kan gi den norske Irak-styrken rett til å bruke makt utover rent selvforsvar, mener forsvars- og sikkerhetsekspert Jacob Børresen, som arbeider med Det norske forsvarets historie ved Institutt for forsvarsstudier.
Man har rett til å bruke makt for å beskytte de styrkene som er til stede i Irak, og rett til å bruke makt for å tvinge fram en gjennomføring av oppdraget.
- Det gjør det klart for meg at det her er snakk om en styrke som direkte skal assistere okkupasjonsmakten, sier han.
Basra, Irak: Soldater fra Telemark bataljon frakter britiske soldater på patruljeoppdrag. (Foto: Gunnar Lier, Scanpix)
Ifølge avtalen som er inngått med britene, er de norske styrkene formelt innrullert – ”embedded” – i de britiske okkupasjonsstyrkene, og underlagt britisk kommando. Og de hemmelige stridsreglene – ”rules of engagement” – gir adgang til å delta i såkalte fordekte operasjoner.
Dette punktet overrasker militære eksperter NRK har snakket med. De mener at regjeringen burde presisert nærmere hva punktet innebærer.
Slik det står nå, betyr det at nordmennene kan delta i operasjoner uten uniform og uten å tilkjennegi hvem de er. Det kan brukes til å skaffe informasjon, etterretning eller til sikkerhetsarbeid. Fordekte operasjoner kan også brukes til å anholde personer, true dem eller til og med likvidere dem.
Kan bruke gass
At den internasjonale stabilitetsstyrken i Irak har rett til å beskytte seg selv og sitt utstyr ”med rett til å drepe” hvis de blir angrepet, er en selvfølge. Men reglene åpner også for oppgaver som gir assosiasjoner til annet enn humanitære oppdrag.
Selv om Norge har reservert seg mot å anholde fiender, har de norske soldatene lov til å bruke såkalte anti-opprørsmidler mot de samme fangene. Ifølge de militære ekspertene NRK har snakket med, innebærer det å bruke gass og andre metoder for å få kontroll over eller hindre fangeopprør eller at fanger flykter.
I og med at Norge har reservert seg mot å ta fanger, er dette ifølge ekspertene nok et eksempel på at den norske bataljonen skal kunne bistå okkupasjonsstyrkene. Muligheten til å bruke makt er altså ikke begrenset til å beskytte norsk personell.
De skal også kunne ”gjennomføre simulerte angrep mot potensielle fiendtlige elementer”, og under gitte forutsetninger ta i bruk såkalt indirekte ildgiving – med bombekastere og annen luftskyts, men ikke direkte mot målet. De kan også slå tilbake angrep og bruke makt for å stanse forsøk på å hindre de ulike styrkene i å utføre et oppdrag.
- Offensiv maktbruk
Det er også regler som åpner for å bruke makt for å gjenerobre materiell, frigi personell osv. som har havnet hos irakiske fraksjoner.
- Dette kan kanskje ses som en forlengelse av selvforsvar, men åpner likevel for muligheten for offensiv bruk av makt, sier Jacob Børresen.
Samtidig understreker han at han ikke kjenner til om disse reglene har blitt brukt, og hvordan lista over regler blir håndtert. Men han mener det må være et problem for Norge at den norske styrken inngår i en avdeling som har et mye videre oppdrag i Irak enn det den norske stabiliseringsstyrken har.
Han mener det er lite trolig at den norske styrken for eksempel blir trukket inn for å slå ned fangeopprør, selv om stridsreglene åpner for det.
- Men det er jo ikke lett å rubrisere et slikt oppdrag under humanitær bistand, sier han.
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sier at den norske styrken utelukkende er ute i humanitært ærend. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sier at den norske styrken utelukkende er ute i humanitært ærend. (Foto: NRK)
- Irakerne ser forskjell
Helt fra vedtaket om å delta i den internasjonale stabilitetsstyrken ble fattet i mai i fjor, har det vært diskusjoner og strid om hvilken rolle styrken skal spille.
I mai sa statsminister Bondevik til NRK at han var sikker på at irakerne ser forskjell på de som militært holder kontrollen over området, og de som – selv om de går i uniformer – utfører humanitære oppdrag som minerydding og medisinsk bistand.
I Stortinget i september gjentok utenriksminister Jan Petersen at de norske mannskapene i Irak har ”humanitære oppgaver”.
I desember blusset debatten opp på ny da det viste seg at Pentagon på sine Internett-sider hadde ført opp Norge på listen over land som deltok i okkupasjonsstyrken i Irak. Igjen forsikret utenriksminister Jan Petersen om at den norske bataljonen ikke kan forveksles med okkupasjonsstyrkene.
Men hvor grensen går mellom de reglene den norske bataljonen er pålagt å følge, og militære stridsoppgaver, kan være vanskelig for et utrent øye å se.
På spørsmål til forsvarsminister Krohn Devold om hva skal til for at de norske Irak-soldatene skal bruke våpen, svarte hun dette i desember:
Ingeniørkompaniet i Irak produserer avanserte kart for seg selv og britene. Kaptein Rune Wenneberg og to av hans menn. (Foto: Gunnar Lier, Scanpix)
- De har alltid rett til å skyte i selvforsvar, og de har rett til å ta de forholdsreglene som skal til for å beskytte liv.
Reglene går lenger
Men reglene Forsvarsdepartementet har undertegnet, viser at de norske soldatene er der for å støtte okkupasjonsstyrken. Dette er noe mer enn å skyte i rent selvforsvar, mener Jacob Børresen.
- Hovedinntrykket man får av avtalen, er at dette dreier seg om en avdeling som skal støtte opp om okkupasjonsmakten i arbeidet med å stabilisere og pasifisere Irak, sier han.
Børresen stiller seg ikke tvilende til norske myndigheters målsetting om å delta i gjenoppbyggingen av Irak.
- Men det blir et troverdighetsproblem når vi på den ene siden sender ned norske soldater som skal drive med humanitær hjelp og gjenoppbygging, og samtidig inngår i en avdeling som har et mye videre oppdrag og som går veldig langt i å bruke makt for å stabilisere og passivisere Irak, sier han.
Og når selv det amerikanske forsvarsdepartementet i Pentagon ikke har det riktige bildet av Norges rolle i Irak, er det kanskje ikke underlig om det norske folk til tider kan føle seg forvirret.