Det viser analyser den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har foretatt etter månelandingen sist fredag.
Analysene viser at hastigheten avtok til drøyt 180 kilometer i timen etter at romsondens hovedskjerm foldet seg ut.
Bilde av Titan tatt fra "Huygens" under nedstigningen. (Foto: Reuters / ESA / NASA)
I den lavere delen av atmosfæren sank farten til 19 kilometer i timen samtidig som sonden drev sidelengs.
Nedstigningen var mer humpete enn man hadde trodd på forhånd. Sonden vippet fra side til side med minst 10 til 20 grader i den øvre atmosfæren.
Lys
– Under skylaget roet dette seg ned, opplyser seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Like før landingen var planen at en lampe skulle lyse opp terrenget fra omtrent 700 meters høyde over bakken. Dette fungerte helt etter planen, og lampen lyste i mer enn en time etter landingen.
Selve landingen ser ut til å ha skjedd i søle. Et kamera som pekte nedover ser ut til å ha sunket ned i bakken.
– En annen mulighet kan være at landingen har fordampet hydrokarboner som så har lagt seg på linsen, skriver Brekke i en pressemelding.
Forsvant under horisonten
Likevel var landingen mye mindre brutal enn romforskerne hadde fryktet.
Landingsfartøyet ” var i utgangspunktet ikke designet for å overleve mer enn i 3 minutter på den dypfrosne månen, der overflatetemperaturen ligger på rundt 180 minusgrader.
Til tross for de ugjestmilde forholdene var det ikke "Huygens" som sviktet da sendingene fra overflaten stoppet opp.
Datastrømmen fra "Huygens" ble avbrutt da moderfartøyet "Cassini" forsvant under horisonten en time og tolv minutter etter landingen.
Nå undersøker ESA radioteleskopdata for å finne ut hvor lenge «Huygens» overlevde på bakken og for å bestemme det nøyaktige landingsstedet innenfor en nøyaktighet på 1 kilometer.