Som 1972 «all over again»

– Lag plakater. Men ikke tegn kleshengere, er dere snille!

Den unge kvinnen foran alteret gir klare instruksjoner.

Kleshengere virker unødvendig provoserende på mange, forklarer hun.

Jeg er i en kirke i Washington. Men dette er ingen gudstjeneste, kirken er fylt av sinte kvinner. De er på et orienteringsmøte og har bare fått låne kirkerommet.

Dagen etter skal de demonstrere mot abort utenfor Det hvite hus.

Kleshengerabort

På dette møtet får kvinnene vite hva de bør og ikke bør ha i lommene dersom de blir arrestert.

ID-kort, kontanter, vann og en energibar er viktig. Det siste i tilfelle det blir lenge å vente på politistasjonen.

Kniv, neglesaks og dyre smykker bør bli hjemme.

Og det bør også unødig provoserende paroler med tegninger av kleshengere bli.

For 50 år etter at desperate kvinner i USA brukte sånne kleshengere av ståltråd som du kan vikle fra hverandre til å utføre hjemmeaborter med, har verden tross alt beveget seg framover.

Organisasjoner og selskaper gjør nå det de kan for å hjelpe kvinner i delstater der abort er forbudt, til å få tak i piller for hjemmeabort.

Selv om disse er blitt ulovlige noen steder, er det forhåpentligvis ikke slik at kvinner på ta fram strikkepinner og kleshengere igjen.

Satt 50 år tilbake

Å fylle femti kan være skremmende.

Å runde et halvt århundre akkurat denne sommeren er litt underlig nesten.

Jeg føler at jeg befinner meg på tidlig 1970-tallet her i USA. Sånn rundt det året jeg ble født.

I 1972 gikk amerikanske kvinner i demonstrasjonstog slik de gjør nå.

Året etter gav høyesterett dem rettigheten de kjempet for. Dommen Roe mot Wade stadfestet retten til selvbestemt abort for alle kvinner i USA.

I mange andre land pågikk abortkampen fortsatt. I Norge for eksempel.

I USA bidro en nokså tidlig legalisering til at abortsaken har mobilisert motstandere på høyresida i 50 år.

Og i juni år snudde altså høyesterett. Dobbs mot Jackson er høyesterettsdommen vi kanskje skal snakke om de neste 50 årene. Den lar amerikanske delstater lage sine egne abortlover.

Skyhøye priser og Watergate

Men det er ikke bare abortdommen som gjør at det føles litt som 1970-tallet i USA akkurat nå.

Denne sommeren ble det slått fast at det nå er nedgangstider i amerikansk økonomi. To kvartaler med negativ vekst er definisjonen på det. Det er kraftig prisstigning, ikke minst på grunn av skyhøye energipriser.

Det var det også på 1970-tallet.

I tillegg var tilliten til politikerne på bånn. 17. juni det året jeg ble født, brøt tyver seg inn i det demokratiske partiets hovedkvarter i Watergate-bygningen nede ved elva Potomac i Washington.

Det viste seg at tyvene var sendt dit av kampanjen til president Richard Nixon.

Den republikanske presidenten måtte gå av to år senere.

Watergateskandalen startet en æra preget av kraftig mistillit mot amerikanske politikere som mange omfattet som korrupte og maktsyke.

Hørt det før?

Det er 1972 all over again.

Tok tre aborter

I alle sjelers kirke i Washington sitter det også kvinner som husker det året jeg ble født.

En av dem er 72 år gamle Sandy Lessig fra Texas. I 1972 gikk hun på universitetet et annet sted enn hun hadde planlagt, på grunn av det som skjedde med henne fire år tidligere.

Sandy skammet seg så mye over den ulovlige aborten hun tok siste året på videregående, at hun valgte å endre utdanningsplanene sine og flytte til et sted der ingen kjente henne.

I 1968 oppsøkte hun en lege som hadde mistet retten til å praktisere i hjembyen, fordi hun hadde blitt gravid da prevensjonen hun og kjæresten brukte ikke virket.

Legen brukte ikke bedøvelse. Selv om det Sandy trodde var en abort gjorde veldig vondt, var hun fortsatt like kvalm og rar en uke senere.

– Jeg visste ikke at jeg skulle blø etter en abort, forteller hun meg.

Sandy måtte tilbake til den samme legen to ganger til for at han skulle gjøre ferdig aborten.

Den siste gangen hadde moren hennes funnet ut av hva som foregikk. Hun truet legen med å «oute» ham i lokalavisa dersom han skadet datteren hennes.

Det gikk bra. Men skammen levde videre i Sandy. Og 1970-tallet formet hennes syn på verden.

Først demonstrerte hun for selvbestemt abort. Deretter mot krigen i Vietnam og president Nixon.

Holder hender og tørker tårer

Og da abortreglene ble strammet inn i Texas for noen år siden, meldte hun seg frivillig.
Hun ble «hånd-holder».

En som holder kvinner som skal ta abort i hånda og tørker tårene deres.

Nå har hun meldt seg for å kjøre kvinner fra Texas som ikke kan kjøre selv, de 10-12-15 timene det tar for å komme til en delstat der abort er tillatt.

På orienteringsmøtet i kirken forteller Sandy at hun er klar til å bli arrestert for det hun tror på. Dagen etter setter hun seg ned på fortauet foran porten til Det hvite hus sammen med mange hundre andre kvinner.

Hun roper: «Min kropp, mitt valg». Og: «Hvem sine gater – våre gater».

Akkurat slik hun gjorde på 1970-tallet.

150 år tilbake

Jeg står der i regnet og ser på demonstrantene og på det mektige huset bak dem.
Og jeg tenker at egentlig kunne vi ha satt oss inn i tidsmaskinen og reist enda lenger tilbake i tid.

For eksempel 150 år, til 1870-tallet da amerikanerne skulle finne veien videre etter borgerkrigen.

De tapende sørstatene som måtte gi opp slaveholdet sitt, innførte i disse årene raseskillelover som ble stående lenge.

Og i 1873 kom Mark Twain med boka «The Gilded Age» eller «Den gylne alderen».

Den forteller historien om noen få svært rike menn som eide mediene og de viktigste amerikanske industriselskapene på den tiden.

Boka tegner karikaturer. Men den skildrer skamløs korrupsjon i Washington og enorme forskjeller på fattig og rik.

Ringer det en bjelle i 2022?