«Vi fant tusenvis av kropper døde og begravet i ruinene»

– Tre dager etter bombingen besøkte jeg nedslagsstedet til bomben for å lete etter slektningene våre. Vi fant dem og tusenvis av kropper døde og begravet i ruinene, Det var folk med forferdelige skader som var overlatt til seg selv fordi ingen kunne hjelpe dem.

I anledning mandagens møte i Oslo der diplomater og byråkrater fra hele verden skal samles for å diskutere de humanitære konsekvensene av atomvåpen, har han kommet for å fortelle sin sterke historie.

Terumi Tanaka har blitt 80 år, men dagen da han fikk se resultatet av en atombombe i full effekt har brent seg inn på netthinnen.

– Jeg kommer aldri til å glemme de ansiktene og det jeg så den dagen. Det er derfor vi aldri må glemme, og derfor vi må arbeide for at dette ikke skjer igjen.

Husker alt

I dag er Tanaka generalsekretær i organisasjonen for ofrene etter atombombene som ble sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august 1945. Jobben hans består av å arbeide for avskaffingen av atomvåpen.

– Jeg husker alt som skjedde, sier Tanaka.

Han var 13 år og gikk første året på ungdomsskolen. Han skulle egentlig ha hatt undervisning den dagen, men i stedet var han hjemme i huset der han bodde med moren og søsteren.

– Jeg var inne i huset og hørte lyden av flyet som kom. Vi hadde hørt lyden av denne typen fløy før, og de pleide å bare passere, sier han.

– Plutselig hørte vi noe som ikke kunne være noe annet enn en bombe. Så ble kroppene våre og alt annet omhyllet i et vanvittig lysglimt. Det var så sterkt at alt ble hvitt og vi kunne ikke se noen ting.

Slått ut av trykkbølgen

Han husker at lyset skiftet fra hvitt til rødt, til blått og til gult før han mistet bevisstheten.

– Jeg husker det ikke selv, men da jeg våknet ble jeg fortalt at de fant meg dekket i knust glass fra vinduene.

– Hvorfor mistet du bevisstheten?

– Det vet jeg ikke engang i dag. Jeg har snakket med mange eksperter, og ingen har kunnet peke ut eksakt hvorfor det skjedde. Men jeg tror kanskje at jeg ble slått ut av den voldsomme trykkbølgen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Døde familiemedlemmer

Selv bodde Tanaka omtrent tre kilometer fra nedslagsstedet. Men han hadde slektninger som bodde bare 500 meter unna.

Det var da de dro for å lete etter familiemedlemmene noen dager senere at han fikk synet han aldri vil glemme.

– De var seks som bodde der. 20 dager etter bomben var bare en av de fortsatt i live. Ikke alle døde umiddelbart. De andre døde etter hvert av sykdommer relatert til bomben.

Selv har han ikke hatt noen langvarige helseplager som følge av bomben. Men han tar sine forholdsregler, og går ofte til legesjekk.

– Hva tenker du i etterkant om bombingen?

– Jeg anser bombingen for å være en massakre. Mange tenker nok det er naturlig at jeg føler hat eller behov for hevn for dette, sier han.

– Men tragedien var så massiv, ødeleggelsene så store – hundretusenvis av mennesker jeg hadde rundt meg der jeg bodde mistet livet. Så det er helt utenfor en sånn skala at disse tankene er tilgjengelig for meg.

Han er klar og tydelig på hvorfor han har følt det nødvendig å komme til Oslo.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Vi lever fortsatt i en verden der atomvåpen finnes. Som overlevende tror jeg det er viktig at man forteller om den ulidelige menneskelige smerten som påføres mennesker som følge av atomvåpen.

– Den politiske verden tar ofte ikke innover seg denne realiteten. Derfor er det viktig for oss som har opplevd dette personlig å fortelle vår historie. Jeg har viet livet mitt til dette, og det er derfor jeg er her i Oslo.

– Men, er det ikke naivt å tro at man kan klare å avskaffe atomvåpen?

– Jeg tror ikke det er umulig. Og at vi må jobbe for å få det til. For når dette våpenet eksisterer, eksisterer også muligheten for at det kan bli brukt. Hele menneskeheten er i fare dersom vi ikke gjør noe for å avskaffe atomvåpen. Derfor er det veldig viktig at vi tror på at det kan være mulig, sier han.