Er Taiwan Kinas neste mål?

Det brygger opp til internasjonal strid om Taiwan. Spørsmålet er om det bare er sabelrasling eller om det er starten på Kinas løfte om tvungen gjenforening.

Taiwans president Tsai Ing-wen avbildet på en militærbase i Kaohsiung 27. september 2021.

Taiwans president Tsai Ing-wen har tatt til orde for å øke Taiwans militære styrke. Her er hun på besøk på en militærbase i Kaohsiung 27. september.

Foto: Sam Yeh / AFP

I løpet av de fire første dagene av oktober ble det registrert 149 kinesiske kampfly inne i Taiwans luftforsvarssone. Rett utenfor fastlandet, i Taiwanstredet, seiler kinesiske krigsfartøy. Det samme gjør amerikanske og britiske – til kinesiske protester.

For første gang på mange tiår bekrefter en taiwansk president at amerikanske soldater befinner seg på taiwansk jord, for å trene opp landets forsvarsstyrker.

– Men antallet er ikke så stort som mange tror, sa president Tsai Ing-wen til CNN.

Ifølge TV-kanalen deltar i overkant av 30 amerikanere i den militære treningen.

Tsai mener stemningen mellom Taiwan og Kina på sitt mest spente på 40 år.

Et kinesisk PLA J-16 kampfly avbildet i Taiwans luftrom. Bildet er offentliggjort fra det taiwanske forsvarsdepartementet, men nøyaktig posisjon og dato er ikke gjort kjent.

Et kinesisk PLA J-16 kampfly avbildet i Taiwans luftrom. Bildet er offentliggjort av det taiwanske forsvarsdepartementet, men nøyaktig posisjon og dato er ikke gjort kjent.

Foto: AP

Bidens kontroversielle ja

USAs president Joe Biden svarte i forrige uke «ja» på spørsmålet om USA vil forsvare Taiwan hvis Kina går til angrep på naboen.

– Vi har en plikt til å forsvare våre allierte og våre samarbeidspartnere, sa Biden.

Normalt pleier amerikanske presidenter å svare bevisst uklart når det spørres om forsvar av øya i Østkinahavet.

På diplomatspråket heter det «strategisk tvetydighet».

Amerikanerne ønsker ikke å provosere Kina unødig. Men de lar også ting henge i luften for at Kina ikke skal vite hvor langt USA vil gå.

I tillegg har USAs utenriksminister Antony Blinken foreslått at Taiwan skal bli tatt inn i FN-varmen. Han beklager at landet de siste årene er blitt mer og mer ekskludert fra verdenssamfunnet.

– Vi oppfordrer alle medlemsland til å støtte Taiwans deltakelse i FN-systemet og i det internasjonale samfunnet, sa Blinken.

Han pekte på Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale luftfartsorganisasjonen som to organer som trenger Taiwans tilstedeværelse.

USAs president Joe Biden snakker til deltakerne på det digitale ASEAN-møtet som foregikk 27. oktober.

USAs president Joe Biden snakker til deltakerne på det digitale ASEAN-møtet som foregikk 27. oktober. Her gjentok han sin støtte til Taiwan, med Kinas representant til stede.

Foto: AP

De amerikanske utspillene har fått Kina til å protestere.

– Vi motsetter oss alle former for militær kontakt mellom USA og Taiwan, innblanding i våre interne saker og forsøket på å provosere og lage trøbbel, sa talsmann det kinesiske utenriksdepartementet Wang Wenbin på torsdag.

– Taiwan har ingen rett til å slutte seg FN. FN er en internasjonal organisasjon bestående av suverene nasjoner. Taiwan er en del av Kina, slo talsmannen for Kinas Taiwan-kontor Ma Xiaoguang fast på onsdag.

En militær "spikermatte" er satt opp på en av Kinmen-øyene, som ligger kun 3,2 kilometer fra det kinesiske fastlandet. Kinmen-øyene styres av Taiwan. Bildet er tatt 20. oktober 2020.

En militær «spikermatte» er satt opp på en av Kinmen-øyene, som styres av Taiwan, men som ligger kun 3,2 kilometer fra det kinesiske fastlandet.

Foto: Sam Yeh / AFP

Ingen vil tape Taiwan

Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, har fulgt forholdet mellom Taiwan og Kina i flere tiår.

Han er klar på at Kina aldri vil gi opp kravet på Taiwan, derfor er reaksjonene så sterke.

– Ingen kinesisk statsleder vil gå inn i historien som den som tapte Taiwan, sier Bøckman til NRK.

Harald Bøckman

Harald Bøckman tror Kina rasler ekstra med sablene overfor Taiwan fordi president Xi Jinping ønsker å vise styrke og handlekraft.

Foto: FRANCESCO SAGGIO/UiO

For å forstå dagens situasjon, trekker den mangeårige Kina-forskeren linjene tilbake til slutten av den kinesiske borgerkrigen, som kommunistene vant. Nasjonalistregjeringen rømte til øya som den gangen ble kalt Formosa av Vesten.

– Borgerkrigen sluttet i 1949, men kommunistenes seier var ikke fullført. I 1950 gikk amerikanske marineskip inn i Taiwanstredet og blokkerte kommunistenes forsøk på å nå øya, forteller Bøckman.

Makthaverne i Beijing lover fremdeles med jevne mellomrom at Taiwan skal bli en del av «moderlandet».

– En nasjonal gjenforening med fredelige midler vil best tjene interessene til nasjonen som helhet, inkludert våre brødre på Taiwan, sa Kinas president Xi Jinping 9. oktober.

Anledningen var 110-årsdagen for Xinhai-revolusjonen, som betød slutten for det 2000-årige keiserstyret i Kina.

Kinas president Xin Jinping under markeringen av revolusjonen for 110 år siden som gjorde slutt på keiserstyret.

Kinas president Xi Jinping under markeringen av Xinhai-revolusjonen i Folkets store hall i Beijing 9. oktober. Revolusjonen har fortsatt stor symbolverdi.

Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters

President Xi tilbyr Taiwan å bli gjenforent med Kina under prinsippet «ett land – to systemer». Dette ble innført i Hongkong da den britiske kronkolonien ble tilbakeført til Kina i 1997.

Taiwans president Tsai Ing-wen betakket seg allerede dagen etter – på øyas nasjonaldag.

– Ingen kan tvinge Taiwan til å gå den veien som Kina har pekt ut for oss, svarte Tsai.

Presidenten avviser den kinesiske doktrinen om at Taiwan er en del av «ett Kina».

Taiwans president Tsai Ing-wen i møte med personell fra det taiwanske luftforsvaret. Bildet er tatt 15. september 2021.

Taiwans president Tsai Ing-wen i møte med personell fra det taiwanske luftforsvaret 15. september i år.

Foto: AP

Taiwan delt i tre

Harald Bøckman forklarer at det finnes tre hovedretninger på Taiwan.

– Det er de som er for gjenforening, de som er for uavhengighet og de som ønsker status quo.

– Det som har gjort Beijing nervøse, er at de som går inn for gjenforening er blitt langt færre de siste årene og de som ønsker uavhengighet er blitt langt flere. Men, fremdeles er gruppen som ønsker å bevare dagens tilstand flest.

– Fordi nasjonalistpartiet, som styrte Taiwan frem til 1996, besluttet å innføre demokrati, vil det være folkeviljen som bestemmer. Det liker ikke Kina.

– Det liberale progressive partiet, som Tsai tilhører og som sitter med regjeringsmakten og flertallet i nasjonalforsamlingen, går i prinsippet inn for uavhengighet. Men de har unnlatt å erklære formell løsrivelse, det vil være en rød klut for Kina, sier Bøckman.

President Tsai balanser det med å si at Taiwan allerede er en suveren nasjon uten behov for å erklære uavhengighet.

Hun mener dessuten det kinesiske kommunistpartiet ikke er til å stole på når man ser hva som har hendt i Hongkong.

Taiwanske helikoptre holder øvelse over hovedstaden Taipei før nasjonaldagen. Bildet er tatt 7. oktober 2021.

Taiwanske helikoptre øver på flaggflygning over hovedstaden Taipei før nasjonaldagen 10. oktober.

Foto: Ann Wang / Reuters

Først Hongkong, nå Taiwan?

Kina har i praksis godtatt at Taiwan har eget styre, det er gjennom årene inngått handelsavtaler og åpnet for direktekontakt mellom regjeringene og reiser mellom landene. Men Kinas trussel om å ta øya med makt ligger der.

– Xi Jinping har fornyelsen av Kina som sitt ideologiske prosjekt. Det innebærer «gjenforening med fedrelandet» for Hongkong og Taiwan. Mantraet om «ett-Kina» har blitt sterkere fra 1980-tallet og frem til nå.

– Nå er Hongkong «gjenforent», den spesielle statusen som den tidligere britiske kolonien hadde er i praksis avskaffet og Hongkong er i ferd med å bli en integrert del av Kina. Nå er det Taiwans tur, sier Harald Bøckman.

Hongkong største demokratvennlige fagforening vedtok å oppløse seg selv 3. oktober 2021.

3. oktober vedtok Hongkongs største demokrativennlige fagforening å oppløse seg selv. Det samme har politiske partier og sivile organisasjoner gjort. Bokhandlere har stengt dørene. Alle i frykt for å bli arrestert.

Foto: Peter Parks / AFP
Studenter fra Hongkong demonstrerer utenfor Taiwans nasjonalforsamlingen i Tapei 1. oktober 2021.

Studenter fra Hongkong demonstrerer utenfor den taiwanske nasjonalforsamlingen i Tapei 1. oktober. Mange frykter at Taiwan skal lide samme skjebne som Hongkong.

Foto: Johnson Lai / AP

Kommer ikke inn i FN

Bøckman tror ikke den amerikanske utenriksministeren vil lykkes med å få Taiwan inn i varmen.

– Det virker som et forsøk på å lirke Taiwan inn bakveien og få hevet landets politiske status, sier han.

Fra 1949 til 1971 var det Taiwan, som formelt heter Republikken Kina, som var anerkjent som representant for det kinesiske folket. Og som representerte Kina i FN.

Så vedtok FNs hovedforsamling at plassen skulle overtas av Folkerepublikken Kina. Med på lasset fulgte den viktige plassen med vetorett i Sikkerhetsrådet.

De siste årene har Kina brukt sin makt til å skyve Taiwan ut av internasjonale organisasjoner, som WHO hvor de hadde observatørstatus.

Landet, som er ett av de rikeste i Asia, er fortsatt medlem av Verdens handelsorganisasjon og andre økonomiske interesseorganisasjoner.

Kina hevder at Taiwan ikke har rett til egen internasjonal representasjon fordi det er en del av Kina.

Alle land som ønsker diplomatiske forbindelser med Beijing må akseptere «ett-Kina»-prinsippet.

Selv USA har ikke offisielle diplomatiske bånd med øya. Likevel, da de skiftet side i 1979 vedtok de samtidig en lov om at USA skal bidra til å opprettholde Taiwans evne til å forsvare seg.

– Paradokset er at Taiwans internasjonale status vokser samtidig som færre og færre har formelle forbindelser med landet. Dette skyldes internasjonale forhold, men også Taiwans egen dyktighet.

– Samtidig har Xi Jinping snublet i egne ben. Beijings internasjonale renomme gått nedover på grunn av Kinas internasjonale aggressive adferd, sier Harald Bøckman.

Et skip fra den amerikanske kystvakten passerer i Taiwan-stredet 27. august 2021.

Et skip fra den amerikanske kystvakten passerer i Taiwanstredet 27. august.

Foto: AP

Kina føler seg presset

Endringer i nærområdet er en medvirkende årsak til at Kina føler behov for å vise sine militære muskler overfor naboøya.

– USA har økt sitt nærvær i regionen, med mål om å demme opp for Kinas innflytelse. Derfor reagerte Kina sterkt da USAs to nye allianser i Stillehavsregionen ble kunngjort. Den kinesiske presidenten føler at det bygges opp allianser mot dem, sier Bøckman.

Han tror Kina for øyeblikket er mest opptatt av å rasle med sablene, og ikke er der at de vil forsøke seg på en invasjon nå.

– Xi Jinping planlegger å stille til en tredje periode som partileder ved neste års partikongress. Han trenger å vise styrke og handlekraft. Og da blir det lett våpenrasling, sier Bøckman.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt