Er Taiwan Kinas neste mål?

I løpet av de fire første dagene av oktober ble det registrert 149 kinesiske kampfly inne i Taiwans luftforsvarssone. Rett utenfor fastlandet, i Taiwanstredet, seiler kinesiske krigsfartøy. Det samme gjør amerikanske og britiske – til kinesiske protester.

For første gang på mange tiår bekrefter en taiwansk president at amerikanske soldater befinner seg på taiwansk jord, for å trene opp landets forsvarsstyrker.

– Men antallet er ikke så stort som mange tror, sa president Tsai Ing-wen til CNN.

Ifølge TV-kanalen deltar i overkant av 30 amerikanere i den militære treningen.

Tsai mener stemningen mellom Taiwan og Kina på sitt mest spente på 40 år.

Bidens kontroversielle ja

USAs president Joe Biden svarte i forrige uke «ja» på spørsmålet om USA vil forsvare Taiwan hvis Kina går til angrep på naboen.

– Vi har en plikt til å forsvare våre allierte og våre samarbeidspartnere, sa Biden.

Normalt pleier amerikanske presidenter å svare bevisst uklart når det spørres om forsvar av øya i Østkinahavet.

På diplomatspråket heter det «strategisk tvetydighet».

Amerikanerne ønsker ikke å provosere Kina unødig. Men de lar også ting henge i luften for at Kina ikke skal vite hvor langt USA vil gå.

• Les også: Spenningen øker mellom Kina og Taiwan – dager etter at Biden ble president

I tillegg har USAs utenriksminister Antony Blinken foreslått at Taiwan skal bli tatt inn i FN-varmen. Han beklager at landet de siste årene er blitt mer og mer ekskludert fra verdenssamfunnet.

– Vi oppfordrer alle medlemsland til å støtte Taiwans deltakelse i FN-systemet og i det internasjonale samfunnet, sa Blinken.

Han pekte på Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale luftfartsorganisasjonen som to organer som trenger Taiwans tilstedeværelse.

De amerikanske utspillene har fått Kina til å protestere.

– Vi motsetter oss alle former for militær kontakt mellom USA og Taiwan, innblanding i våre interne saker og forsøket på å provosere og lage trøbbel, sa talsmann det kinesiske utenriksdepartementet Wang Wenbin på torsdag.

– Taiwan har ingen rett til å slutte seg FN. FN er en internasjonal organisasjon bestående av suverene nasjoner. Taiwan er en del av Kina, slo talsmannen for Kinas Taiwan-kontor Ma Xiaoguang fast på onsdag.

Ingen vil tape Taiwan

Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, har fulgt forholdet mellom Taiwan og Kina i flere tiår.

Han er klar på at Kina aldri vil gi opp kravet på Taiwan, derfor er reaksjonene så sterke.

– Ingen kinesisk statsleder vil gå inn i historien som den som tapte Taiwan, sier Bøckman til NRK.

For å forstå dagens situasjon, trekker den mangeårige Kina-forskeren linjene tilbake til slutten av den kinesiske borgerkrigen, som kommunistene vant. Nasjonalistregjeringen rømte til øya som den gangen ble kalt Formosa av Vesten.

– Borgerkrigen sluttet i 1949, men kommunistenes seier var ikke fullført. I 1950 gikk amerikanske marineskip inn i Taiwanstredet og blokkerte kommunistenes forsøk på å nå øya, forteller Bøckman.

Makthaverne i Beijing lover fremdeles med jevne mellomrom at Taiwan skal bli en del av «moderlandet».

– En nasjonal gjenforening med fredelige midler vil best tjene interessene til nasjonen som helhet, inkludert våre brødre på Taiwan, sa Kinas president Xi Jinping 9. oktober.

Anledningen var 110-årsdagen for Xinhai-revolusjonen, som betød slutten for det 2000-årige keiserstyret i Kina.

• Les også: Xi med advarsel under 100-årsmarkering: – Kina vil ikke la seg mobbe

President Xi tilbyr Taiwan å bli gjenforent med Kina under prinsippet «ett land – to systemer». Dette ble innført i Hongkong da den britiske kronkolonien ble tilbakeført til Kina i 1997.

Taiwans president Tsai Ing-wen betakket seg allerede dagen etter – på øyas nasjonaldag.

– Ingen kan tvinge Taiwan til å gå den veien som Kina har pekt ut for oss, svarte Tsai.

Presidenten avviser den kinesiske doktrinen om at Taiwan er en del av «ett Kina».

Taiwan delt i tre

Harald Bøckman forklarer at det finnes tre hovedretninger på Taiwan.

– Det er de som er for gjenforening, de som er for uavhengighet og de som ønsker status quo.

– Det som har gjort Beijing nervøse, er at de som går inn for gjenforening er blitt langt færre de siste årene og de som ønsker uavhengighet er blitt langt flere. Men, fremdeles er gruppen som ønsker å bevare dagens tilstand flest.

– Fordi nasjonalistpartiet, som styrte Taiwan frem til 1996, besluttet å innføre demokrati, vil det være folkeviljen som bestemmer. Det liker ikke Kina.

– Det liberale progressive partiet, som Tsai tilhører og som sitter med regjeringsmakten og flertallet i nasjonalforsamlingen, går i prinsippet inn for uavhengighet. Men de har unnlatt å erklære formell løsrivelse, det vil være en rød klut for Kina, sier Bøckman.

• Les også: Anklager Kina for alvorlige krenkelser

President Tsai balanser det med å si at Taiwan allerede er en suveren nasjon uten behov for å erklære uavhengighet.

Hun mener dessuten det kinesiske kommunistpartiet ikke er til å stole på når man ser hva som har hendt i Hongkong.

Først Hongkong, nå Taiwan?

Kina har i praksis godtatt at Taiwan har eget styre, det er gjennom årene inngått handelsavtaler og åpnet for direktekontakt mellom regjeringene og reiser mellom landene. Men Kinas trussel om å ta øya med makt ligger der.

– Xi Jinping har fornyelsen av Kina som sitt ideologiske prosjekt. Det innebærer «gjenforening med fedrelandet» for Hongkong og Taiwan. Mantraet om «ett-Kina» har blitt sterkere fra 1980-tallet og frem til nå.

– Nå er Hongkong «gjenforent», den spesielle statusen som den tidligere britiske kolonien hadde er i praksis avskaffet og Hongkong er i ferd med å bli en integrert del av Kina. Nå er det Taiwans tur, sier Harald Bøckman.

Kommer ikke inn i FN

Bøckman tror ikke den amerikanske utenriksministeren vil lykkes med å få Taiwan inn i varmen.

– Det virker som et forsøk på å lirke Taiwan inn bakveien og få hevet landets politiske status, sier han.

Fra 1949 til 1971 var det Taiwan, som formelt heter Republikken Kina, som var anerkjent som representant for det kinesiske folket. Og som representerte Kina i FN.

Så vedtok FNs hovedforsamling at plassen skulle overtas av Folkerepublikken Kina. Med på lasset fulgte den viktige plassen med vetorett i Sikkerhetsrådet.

De siste årene har Kina brukt sin makt til å skyve Taiwan ut av internasjonale organisasjoner, som WHO hvor de hadde observatørstatus.

Landet, som er ett av de rikeste i Asia, er fortsatt medlem av Verdens handelsorganisasjon og andre økonomiske interesseorganisasjoner.

• Les også: Bråk etter at WHO-nestsjef nektet å svare om Taiwan

Kina hevder at Taiwan ikke har rett til egen internasjonal representasjon fordi det er en del av Kina.

Alle land som ønsker diplomatiske forbindelser med Beijing må akseptere «ett-Kina»-prinsippet.

Selv USA har ikke offisielle diplomatiske bånd med øya. Likevel, da de skiftet side i 1979 vedtok de samtidig en lov om at USA skal bidra til å opprettholde Taiwans evne til å forsvare seg.

• Les også: USA sender høyest rangerte politiker til Taiwan siden 1979

– Paradokset er at Taiwans internasjonale status vokser samtidig som færre og færre har formelle forbindelser med landet. Dette skyldes internasjonale forhold, men også Taiwans egen dyktighet.

– Samtidig har Xi Jinping snublet i egne ben. Beijings internasjonale renomme gått nedover på grunn av Kinas internasjonale aggressive adferd, sier Harald Bøckman.

Kina føler seg presset

Endringer i nærområdet er en medvirkende årsak til at Kina føler behov for å vise sine militære muskler overfor naboøya.

– USA har økt sitt nærvær i regionen, med mål om å demme opp for Kinas innflytelse. Derfor reagerte Kina sterkt da USAs to nye allianser i Stillehavsregionen ble kunngjort. Den kinesiske presidenten føler at det bygges opp allianser mot dem, sier Bøckman.

• Les også: Ubåtavtale splitter Nato-land

Han tror Kina for øyeblikket er mest opptatt av å rasle med sablene, og ikke er der at de vil forsøke seg på en invasjon nå.

– Xi Jinping planlegger å stille til en tredje periode som partileder ved neste års partikongress. Han trenger å vise styrke og handlekraft. Og da blir det lett våpenrasling, sier Bøckman.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: