Lykkes de ikke i dag, kan følgene bli svært alvorlige

Den amerikanske utenriksministeren holdt en ganske dyster tale om Ukraina-konflikten under sitt besøk i Berlin i går ettermiddag.

Antony Blinken understreket at et splittet Europa slik det var under den kalde krigen, kan komme tilbake hvis Russland angriper Ukraina.

– Da var kontinentet delt i to, skilt av et ingenmannsland der soldater patruljerte. Trusselen om krig hang over alles hode, sa USAs utenriksminister.

Når han møter sin russiske kollega Sergej Lavrov i Genève i dag, kan det være siste sjanse til å unngå alvorlig konfrontasjon.

Blinken understreket i går at Russland ikke bør få lov til å bryte folkeretten og internasjonale regler og avtaler.

Blinken la alt ansvar for Ukraina-konflikten på Russland, og påpekte igjen at russerne vil få et kraftig svar i form av straffereaksjoner dersom de angriper.

I Berlin møtte Blinken kollegaer fra Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Hensikten var å vise at de store vestlige landene står skulder ved skulder i denne saken.

• Les: Russland kritiserer USA for å destabilisere Ukraina-konflikten

Sett fra Moskva

Russlands president Vladimir Putin har gjentatte ganger sagt at Russland ikke planlegger noe militært angrep på Ukraina.

Men han har uttrykt stor bekymring over at Nato i løpet av flere tiår har kommet stadig nærmere Russlands grenser.

Som en reaksjon har han advart om at Russland vurderer «militærtekniske tiltak». Hva det betyr, er uklart.

Russiske myndigheter viser til at de trakk tilbake alle sine styrker fra landene som de tidligere kontrollerte i Øst-Europa.

De mener at vestlige ledere på 1990-tallet lovet at Nato ikke skulle utvides østover. Men ingenting ble skrevet ned, og Nato tok inn en rekke land som ville ha garantier mot at russerne skulle komme tilbake.

Russiske eksperter sier til NRK at myndighetene i landet har grunn til å mene at Nato har kommet tett på langs grensa i vest. Putins hovedargument er at Nato-baser i Ukraina vil kunne utstyres med raketter som bare vil bruke noen få minutter på å nå Moskva.

Det er bakgrunnen for at Russland krever garantier for at Ukraina aldri skal bli medlem av Nato.

• Les også: Sveriges beskjed til Putin: – Gi deg

Svært vanskelige samtaler

Utenriksministrene Blinken og Lavrov er nesten på forskjellige planeter når de i dag møtes i Genève.

Blinken vil aldri kunne gå med på at Russland skal bestemme hvilke land som kan bli med i Nato.

Lavrov kan neppe gå med på å trekke tilbake russiske styrker som er i Sør-Russland, mer eller mindre i nærheten av grensa til Ukraina.

Utenriksministeren har tidligere sagt at russerne selv bestemmer hvor deres styrker skal øve på eget område.

Ifølge vestlige ledere er det samlet om lag 100.000 russiske soldater i denne delen av landet.

Russerne krever skriftlige sikkerhetsgarantier fra vestlig side.

Men Blinken har sagt at han ikke har med seg noen slike dokumenter på møtet i dag.

Han vil kun finne ut om russerne er villige til å fortsette arbeidet med å finne en diplomatisk løsning.

Sist uke ble det ikke oppnådd noen framgang i en serie med møter. Det er vanskelig å se hva som har endret seg siden da.

• Les også: Hva vil Putin egentlig?

Betydelig militær opptrapping

President Putins talsperson ber innstendig andre land om ikke å forsyne Ukraina med våpen. Han mener at det vil føre til en enda farligere situasjon.

Den siste tiden har Storbritannia sendt flylaster med raketter som kan brukes mot stridsvogner og andre pansrede kjøretøy.

USA har i lang tid forsynt ukrainerne med liknende våpen. De tre baltiske landene sender også våpen til Ukraina nå.

Dessuten ligger det an til at franske soldater skal stasjoneres i Romania.

Frykten for et angrep på Ukraina fører til at Natos nærvær i nærheten av Russlands grenser blir større.

Hvis russerne virkelig angriper, kommer sannsynligvis forsvarsalliansen til å sende mye mer våpen, utstyr og mange flere soldater til Øst-Europa.

Det er ikke lett å forstå at Vladimir Putin vil være tjent med en slik utvikling.

Men Blinken sa i dag at det er svært vanskelig å se inn i den russiske presidentens hode.

• Les mer: – Kravene fra Russland er ikke realistiske