Sudan mot demokrati med «nubisk dronning» i spissen

Som en dronning fra kongedømmet Nubia, har ingeniørstudenten Alaa Salah på 22 år ropt slagord som «Frihet!» og «Rettferdighet!» og fått «Revolusjon!» til svar. Nå går de sudanske demonstrantenes drømmer i oppfyllelse. Onsdag morgen signerte en general fra Sudans militærråd et papir hvor en opposisjonsleder allerede hadde skrevet sitt navn. Og teksten var nesten ikke til å tro.

Sammen skal de avvikle militærdiktaturet i landet og erstatte det med et levende demokrati. Det skal være gjort på tre år. De store ord fløt fritt på onsdagens seremoni i Khartoum, der halvparten av de tilstedeværende på podiet ikke hadde uniform. Det store hinderet er passert. Dette er en historisk dag. En ny epoke. Slik har de snakket, og det har skjedd uten at sikringen er løsnet på noe våpen.

Militært-sivilt samarbeid

Dokumentet som er signert fører til at sivile og militære sammen danner et felles styringsorgan for de kommende tre år, en overgangsregjering. Der skal det sitte 11 personer, og de fleste av dem skal være sivile. I 21 måneder skal en general være rådets leder, deretter overtar en sivil i halvannet år, fram til det første demokratiske valg i Sudan. Det skal trolig holdes i 2022. Den fremste oppgave til dette rådet er å fjerne de militære strukturer i statsadministrasjonen og erstatte dem med et byråkrati som utfører sitt arbeid etter demokratiske beslutninger, ikke befalinger fra menn i uniform.

Neste skritt blir å undertegne en grunnlovserklæring. Den er ennå ikke ferdig skrevet, men kommer om noen dager Der skal de viktigste prinsippene skrives inn.

Arabisk revolusjon

Deretter vil ikke Khartoum bli til å kjenne igjen, for så langt har denne arabiske revolusjon lyktes. Det begynte i desember i fjor da brødprisene ble tredoblet. Det rammet ikke minst husmødrene, som ikke hadde noen jobb å gå til, selv om de var universitetsutdannet. Ut av raseriet steg en protestbølge som beveget seg til den farligste adressen i byen, det militære hovedkvarter. Der slo de seg ned, og der har de sittet siden. Ved årets begynnelse skrev de en erklæring i tre punkter:

President og diktator Omar al-Bashir må fjernes, sammen med sin administrasjon. Dernest må det etableres en overgangsregjering for noen år framover. Det viktigste den skal gjøre er å få slutt på etniske kriger, som i Darfur, og få orden på økonomien. Bashir er borte, overgangsregjeringen dannes nå. Deretter gjenstår det verste: Økonomi og konflikt.

Hjelp fra utlandet

Dette har ikke Sudan fått til alene. Troikaen USA, Storbritannias og Norge har stått bi. Det har også den nye demokratiske ledelsen i Etiopia, sammen med Den afrikanske union, AU. Generalene har samtidig får støtte og hjelp fra sine arabiske partnere i regionen.

Da avtalen ble undertegnet, var det mange som stusset over hvem som rakte fram hånden på vegne av generalene. Det var Mohammed Hamdan Dagalo, bedre kjent og beryktet som Hemedti. Han har kommandoen over Rapid Support Forces, en milits som har stått bak folkemord i Darfur, og som trolig hadde ansvaret for en massakre blant de demonstrerende sist måned da mer enn 100 ble drept og mange lik ble kastet på Nilen. Skeptikerne frykter at generaler som Hemedti vil gjøre hva de kan for å hindre overgangen til sivilt styre. Da vil han selv miste kommandoen over militslignende militære grupper, og alle vil miste goder som korrupsjonen har gitt dem. Slike generaler kan også ende i en indre maktkamp, mens deres riggede posisjoner vakler.

Generaler på historiens søppelplass

Sudanske offiserer lever i villrede. Det er kaos og rykter i det militære. De har mistet den trygghet det var å vite at de harde generaler var på plass. Men det siste halvåret har de erfart at selv sikkerhetsstyrkene ikke har slått ned på demonstrasjoner. De har, tvert imot, beskyttet demonstrantene, og nå: Forhandlet med dem.

Militære ledere har samtidig vanskeligheter med å forstå hvem som nå skal overta. Demonstrantene i gata som roper slagord? Skal landet styres av «Den nubiske dronning» på 22 år?

De trenger ikke å engste seg. De som har sittet på plassen foran militærhovedkvarteret, og siden ved forhandlingsbordet, er tunge akademikere med mastergrader og doktorgrader. De utgjør landets intellektuelle elite, selv om de færreste kjenner deres navn. Det har ikke stått mye om dem i avisene. De har helst tatt bilder av generaler.

Nå er Sudans generaler på vei mot historiens søppelplass.