Derfor er det økonomisk og politisk kaos i Storbritannia

Prisene skyter i været. Økonomien har sluttet å vokse. Dette har Storbritannia til felles med mange land i verden akkurat nå. Likevel står britene oppi et større politisk kaos enn andre.

Hvorfor?

Fordi regjeringen har begått et gigantisk feilgrep. Det mener i hvert fall flere økonomiske miljøer som vi viser til nedover i teksten.

Men Boris Johnsons etterfølger står foreløpig på sitt.

Kostnadskrise

Prisstigningen i Storbritannia ligger på rundt 10 prosent. Ting koster altså 10 prosent mer enn i fjor. Folks lønninger har ikke vokst i nærheten av like mye. Dermed har folk fått betydelig dårligere råd.

Det har ført til en kostnadskrise. Millioner av briter klarer ikke lenger å betale regningene sine.

Dermed øker også køene der det er mulig å få gratis mat. Lederen for en slik matstasjon forteller til NRK at antallet besøkende har mer enn 20-doblet seg den siste tiden.

Russlands krig mot Ukraina får mye av skylden. Det er blitt mindre energi på det internasjonale markedet når russisk olje og gass ikke lenger er et alternativ. Dermed øker prisene. Det samme gjelder mange matvarer.

Skattekutt

Kostnadskrisen og den økonomiske situasjonen er det første Liz Truss tok tak i da hun begynte i jobben som statsminister for snart fire uker siden.

Først lanserte hun en plan for å hjelpe folk med strøm- og gassregningene. Hun har begrenset hvor mye energiprisene kan øke for forbrukerne. Det vil hjelpe mange gjennom vinteren, og begrenser også inflasjonen.

Men så la finansminister Kwasi Kwarteng frem planer om kraftige skattekutt forrige fredag. Målet er å stimulere til investeringer som skal gi vekst i økonomien. Det britiske skattenivået har nådd sitt høyeste på 70 år, og det liker den nye konservative regjeringen dårlig.

Det generelle skattenivået skal ned fra 20 til 19 prosent. Toppskatten på 45 prosent for inntekter over 150.000 pund, eller nærmere 1,8 millioner kroner, fjernes helt. Skatten på 40 prosent på inntekter over 50.271 pund, eller rundt 600.000 kroner, beholdes.

I tillegg lar regjeringen være å heve selskapsskatten fra 19 til 25 prosent, slik den forrige konservative regjeringen la opp til.

Skattekutt verdt 45 milliarder pund, over 500 milliarder kroner, skal finansieres med lånte penger. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Pundets kollaps

Det britiske pundet stupte til et historisk lavmål mot den amerikanske dollaren da børsene åpnet etter forrige helg. Markedets respons var entydig; tilliten til den britiske økonomien var betydelig svekket.

Dermed var det økonomiske kaoset et faktum.

Det internasjonale pengefondet (IMF) gikk offentlig ut og kritiserte den britiske regjeringens skattepolitikk. Det er sjelden vare. Skattekuttene vil føre til økte forskjeller og presse prisene ytterligere oppover, lød IMFs dom.

Den tidligere britiske sentralbanksjefen Mark Carneys kritikk var ikke mildere. Han sa i et intervju med BBC torsdag at regjeringen undergraver sentrale finansinstitusjoners forsøk på å bremse inflasjonen. Han etterlyste mer informasjon om finansiering og hvordan skattekuttene skal føre til vekst i økonomien.

Det eneste regjeringen har sagt om det, er at pengene skal lånes. At Storbritannia har den nest laveste statsgjelden av G7-landene og tåler det. Og det skal komme mer detaljer mot slutten av november. Altså om to måneder.

Imens må markedet gjette, og usikkerheten vises i den svekkede tilliten. Riktignok endte uka bedre enn den startet for pundet, som styrket seg siden bunnivået mandag. Det skjedde takket være innblanding fra den britiske sentralbanken.

Sentralbanken i krisemodus

Det første Bank of England gjorde, var å si at den er forberedt på å heve styringsrenten så mye som situasjonen krever. Markedene tror den kan gå opp fra 2,25 til 6 prosent.

Forventningen om en kraftig renteøkning har ført til at hele 40 prosent av alle låneprodukter nå er trukket fra det britiske markedet, melder Moneyfacts.

Dermed er det over natta blitt både vanskeligere og dyrere å låne penger i Storbritannia. Det kommer i tillegg til de mange andre økte utgiftene folk sliter med, og kan føre til kollaps i boligmarkedet.

Og da verdien av statsobligasjonene plutselig begynte å rase, gikk sentralbanken onsdag inn i full krisemodus. Da grep den inn for å redde verdiene i mange britiske pensjonsfond, som har mye av sin kapital i disse obligasjonene. Folks pensjonsutbetalinger sto i fare.

Sentralbanken begynte å kjøpe statsobligasjoner for 65 milliarder pund. Det tilsvarer ca. 750 milliarder kroner. Planen var egentlig å selge bankens statsobligasjoner, men nå gjør den altså det stikk motsatte.

Sentralbanken Bank of England gikk med andre ord inn og reddet britiske pensjonister fra konsekvensene av regjeringens økonomiske politikk.

Regjeringens står på sitt

Statsminister Liz Truss har foreløpig stått imot presset om å reversere skattekuttene for de rikeste. Hun har heller ikke sparket finansministeren, som enkelte mener kan være hennes vei ut av krisen.

Hun har innrømmet at skattekuttene kan føre til kortvarige forstyrrelser i økonomien. Men mener grepene på lengre sikt skal få den britiske økonomien til å vokse igjen.

Hun står altså på sitt. Men presset øker.

Fire ferske meningsmålinger viser at velgerne ikke stoler på regjeringspartiet.

En meningsmåling fra YouGov viser at Labour nå har hele 33 prosentpoengs ledelse over Det konservative partiet. Ytterligere tre meningsmålinger viser 21, 19 og 17 poengs ledelse til det britiske opposisjonspartiet.

I dag samler Liz Truss Det konservative partiet til landsmøte. Hun har støtte fra miljøer som tror på hennes økonomiske plan. Som mener sentralbanken tar feil. Men hun må også tåle kritikk fra sine egne.

Britiske medier melder at det er begynt å komme krav fra partiets parlamentarikere om at hun må gå av.

Så nå må hun overbevise sine egne. Hun må overbevise velgerne. Og hun må overbevise finansmarkedene. Det er ingen liten jobb.