Hopp til innhold

Sprengte bort 46.000 år gamle huler på hellig sted

Eldgamle rester fra mennesker og dyr gikk tapt da aboriginernes hellige huler ble sprengt i lufta av et gruveselskap. Nå må toppsjefen gå etter langvarig press.

Juukan Gorge, Pilbara vest i Australia

Dette er en av hulene som ble ødelagt da gruveselskapet sprengte ut området for å utvide letingen etter jernmalm.

Foto: PKK

Til tross for store protester i forkant, ble hulene i fjellområdet Juukan Gorge sprengt.

Området ligger i delstaten Vest-Australia, hvor det er flere store gruveanlegg som utvinner jernmalm.

Rio Tinto, som er verdens nest største gruveselskap, fikk i 2013 tillatelse til å utvide et gruveområde i Pilbara-regionen. Tillatelsen vakte oppsikt fordi området som skulle sprenges ut ligger midt i det som regnes som det eldste bosettingsområdet for Australias urbefolkning, aboriginene.

Da arkeologer foretok en utgravning i 2014, fant de i en av hulene benrester fra kenguruer som ble anslått å være 28.000 år gamle.

Det ble også funnet rester fra et belte, tvinnet av lange menneskehår. DNA-tester viste at det var fra aboriginer-grupper, som forskere har slått fast har holdt til i området i mange ti tusen år.

Jernmalm fra Pilbara-regionen i Vest-Australia.

Pilbara-regionen i Vest-Australia er kjent for sine store forekomster av jernmalm.

Foto: David Gray / Reuters

Fjellområdet og hulene der regnes også som hellig sted for dem som har holdt til i området.

Mistet bonusen og må gå

Selv om gruveutvidelsen vakte sterk motstand, valgte Rio Tinto å gjennomføre planene.

Fjellområdet inkludert to huler ble ødelagt i sprengningen, som skal ha skjedd kun 11 meter unna en av de eldgamle hulene.

Interne dokumenter viser at selskapet hadde hyret et advokatfirma i tilfelle Puutu Kunti Kurrama- og Pinikura-folket, som tradisjonelt har eid området, gikk til retten.

Ifølge delstatens urbefolkningsminister Ben Wyatt ble heller ikke han varslet på forhånd av selskapet om at de aktet å gjennomføre de kontroversielle planene.

Protestene og presset ble til slutt for stort for ledelse og styre. Ikke minst etter at selskapets eget organ for samfunnsansvar, investorer og aksjeeiere uttrykte sin bekymring og misnøye.

Jean-Sebastien Jacques, toppsjef for gruveselskapet Rio Tinto

Jean-Sebastien Jacques må forlate toppjobben som følge av huleødeleggelsene.

Foto: Will Russell / AP

I mai ble det besluttet at toppsjefen, franske Jean-Sebastien Jacques, ikke fikk utbetalt bonusen på 3,5 millioner dollar på grunn av ødeleggelsene den kontroversielle utvidelsen hadde forårsaket. Men det viste seg ikke å være nok til å skape ro.

I går kom beskjeden om han går av, sammen med to andre av selskapets ledere.

Lover at lignende ikke skal skje igjen

– Hva som skjedde i Juukan var galt. Vi er fast bestemt på at ødeleggelse av steder med kulturmessig og arkeologisk betydning ikke skal skje igjen, sier selskapets styreleder Simon Thomas i en uttalelse.

– Betydningsfulle eierinteresser har uttrykt bekymring for ansvaret som er tatt for feilene som er skjedd, heter det videre.

En intern granskingsrapport, som ble ferdig i august, konkluderte med at det ikke var «én enkelt årsak eller én feil alene som direkte førte til ødeleggelsen av hulen».

Jean-Sebastien Jacques, som har styrt Rio Tinto siden 2016, forlater topposisjonen så snart en etterfølger er funnet, senest 31. mars neste år. De to andre går av ved årsskiftet.

Styreleder Simon Thomas lover at selskapet nå skal arbeide hardt for å gjenopprette tilliten til urbefolkningen og offentligheten.

Ønsker velkommen inn i det 21. århundre

Lederen for Australias nasjonale urfolksråd sier det er bra at selskapet tar ansvar, men at lederavgangene kun er første steg.

– Vi håper dette vil sende en beskjed til hele gruvesektoren: dere må slutte dere til det 21. århundre og begynne å ta miljø-, sosial og samfunnsansvar alvorlig, sier Jamie Lowe.

Australske myndigheter rydder også i egne rekker som følge av saken.

Den australske nasjonalforsamlingen har gjennomført sin egen undersøkelse om gruvesprengningen, og delstatsmyndighetene i Vest-Australia ser på om de skal endre lovene som regulerer gruvedrift nær viktige kulturarvsteder.

SISTE NYTT

Siste nytt