Det var på forhånd antatt at statsminister Giorgos Papandreou ville få grønt lys i nasjonalforsamlingen etter at de folkevalgte dagen i forveien sa ja til sparetiltakene.
Avstemningen torsdag ettermiddag dreide seg om hvordan den smertefulle innsparingen skal gjennomføres.
EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde satt spareplanen som vilkår for å låne ut flere milliarder til Hellas.
Gjeld på 2.600 milliarder
Den greske sparepakken består blant annet av utgiftskutt og skatteøkninger og har en samlet ramme på 28 milliarder euro, tilsvarende 222 milliarder kroner.
EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd at Hellas må vedta sparetiltakene før landet kan få ytterligere midler fra krisepakken som ble vedtatt i fjor.
Hellas har en statsgjeld på 340 milliarder euro som landet har store problemer med å betjene. Beløpet tilsvarer over 2.600 milliarder kroner.
Tyske banker vil bidra
Tyske banker er enig med myndighetene om å bidra til en ny krisepakke til Hellas ved å forlenge løpetiden på deler av lånene til det kriserammede landet.
De tyske bankene vil bidra med 3,2 milliarder euro, opplyser finansminister Wolfgang Schäuble.
– Jeg er glad for at de er rede til å delta i den andre hjelpepakken, sa finansministeren torsdag ettermiddag.
Detaljene i avtalen er ennå ikke klare.
Massiv motstand
Det er ikke lenger risiko for en umiddelbar kaotisk restrukturering av den greske gjelden, noe både oppgang på finansmarkeder og i eurokursen viser. Men på litt lenger sikt trues fortsatt landet av mislighold og sosial uro.
– Problemet for Papandreou er ikke nasjonalforsamlingen, det er hva som skjer utenfor: Ikke på Syntagma-plassen med noen hundre demonstranter, men i den greske befolkningen på elleve millioner, sier sjef for meningsmålingsinstituttet ALCO, Kostas Panagopoulos.
For trass i at sparetiltakene og gjennomføringen av dem nå er vedtatt av nasjonalforsamlingen, er det stor skepsis til om hvordan det skal gå å få satt dem ut i livet med den massive motstanden i befolkningen.
Blant annet har fagorganiserte lovet beintøff kamp mot den omfattende privatiseringsplanen.