Da 44 av de 100 senatorene gikk imot Donald Trumps forslag til ny høyesterettsdommer, fikk Demokratene mulighet å trenere nominasjonen ved å starte en filibuster, en metode for å hale ut debatter slik at det blir umulig å gjennomføre en avstemning.
Men Republikanernes flertallsleder Mitch McConnel valgte å benytte den teoretiske muligheten til å endre reglene for en filibuster – en såkalt «nuclear option».
- Bakgrunn:
Dermed kreves det nå bare rent flertall for å godkjenne nye dommere til Høyesterett. De gamle reglene krevde 60 stemmer for å avslutte debatten og gjennomføre avstemningen om den faktiske nominasjonen.
– Seier for Trump
FORFATTER: Are Tågvold Flaten har skrevet boken «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp» og er redaktør for nettstedet amerikanskpolitikk.no
Foto: PrivatI 2013 endret Demokratene reglene slik at blant annet føderale dommere godkjennes med kun rent flertall.
– Den gang var det høylytt motstand fra Republikanerne som snakket om viktigheten av at Senatet har slike regler. Regelendringen forandrer et sentralt element som skiller Senatet fra Representantens hus, og det var ventet at de mer institusjonstro i Senatet ikke ville gå så langt, sier Are Tågvold Flaten til NRK.
Han er forfatter av boka «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp» og redaktør for nettstedet amerikanspolitikk.no.
Den ledige plassen i Høyesterett har stått tom siden erkekonservative Antonin Scalia døde i februar fjor.
– Å få gjennom en konservativ høyesterettsdommer kan se ut som en første seier for Trump. Han lovte i valgkampen at han skulle erstatte Scalia med en konservativ dommer, og Grosuch sto faktisk på listen over mulige kandidater som Trump presenterte allerede i valgkampen, sier Flaten.
Viser kampvilje
Scalias dødsfall utløste en politisk dragkamp om hvilket av de to styrende partiene som skulle få flertallet av de ni høyesterettsdommerne på sin side. Barack Obama forsøkte å få utnevnt ny dommer, men ble stanset av det republikanske flertallet i Senatet.
– Demokratene er ikke dumme, og fokuserer nå på sine egne velgere foran mellomvalget. De viser at de kjemper for det de tror på, og er villig til å sette seg på bakbeina. Det er forståelig på grunn av forhistorien: Senatet stemte aldri over Obamas to utnevnte, og det gjorde mange opprørte, sier Flaten.
Amerikansk høyesterett, har de siste 40 årene dreid seg i konservativ retning. Da president Gerald Ford nominerte John Paul Stevens som høyesterettsdommer i 1975 var han kjent som sentrum-høyre kandidaten. Da Stevens pensjonerte seg i 2010 ble han omtalt som medlem av den liberale fløyen.
– Med kun åtte dommere i Høyesterett, har mange avstemminger endt 4 -4, og det å få på plass en niende dommer sørger i første omgang for at maktbalansen kommer tilbake slik den var. Hvordan de vil behandle konkrete saker gjenstår å se, sier Flaten.
