Palestinernes representant i FN, Nasser al-Kidwa, sa at det
europeiske utkastet til en erklæring ikke vil bidra i det minste til å dempe konflikten mellom palestinerne og Israel. En erklæring har mindre tyngde enn en resolusjon, men i motsetning til en resolusjon må den vedtas enstemmig.
Resolusjonen som al-Kidwa har presentert, støttes av de arabiske landene og krever blant annet internasjonale observatører i Gaza og Vestbredden.
USAs representant James Cunningham gjentok torsdag at USA er imot en slik resolusjon, men han antydet at han kunne akseptere en ikke-bindende erklæring selv om han ikke er 100 prosent enig i teksten.
I mars brukte Cunningham for første gang på fire år den
amerikanske retten til å nedlegge veto i sikkerhetsrådet, da han stemte imot et liknende krav om å sende observatører til Midtøsten.
Al-Kidwa sa at det britisk-norske forslaget var for lite, for sent, og at det ikke vil bli mottatt positivt av det palestinske folk. Palestinerne og andre som støtter en resolusjon, vil ikke godta en erklæring.
I erklæringen som Norge og Storbritannia foreslår, bes
palestinerne om å hindre ekstremister i å utføre angrep og å straffe selvmordsbombere og andre terrorister. Israel bes om å omgjøre alle ensidige tiltak en referanse til okkupasjonen av Orient House, ikke å gå til skritt som setter fredsprosessen i fare, og oppheve avsperringen av palestinske byer og landsbyer.
I et forsøk på å få den arabisk-støttede resolusjonen vedtatt, har al-Kidwa allerede tonet ned teksten, men uten å oppnå større støtte.
Mali. Mauritius, Tunis, Jamaica og Bangladesh går alle inn for resolusjonen Frankrike og Kina foretrekker resolusjonen, men prioriterer å få noe vedtatt enstemmig. Singapore og Colombia nøler med å støtte et forslag som er dømt til å bli nedstemt.