Hopp til innhold

17 journalister for retten i Tyrkia: Risikerer opptil 43 år i fengsel

Siden kuppforsøket i fjor er ytringsfriheten i Tyrkia gått fra vondt til verre, ifølge Den internasjonale forleggerforeningen. I dag stilles 17 journalister for retten.

Portrett av gravejournalist Ahmet Sik

PROTESTERER: En mann holder portrettet av den fengslede gravejournalisten Ahmet Sik under en demonstrasjon utenfor rettslokalene i Istanbul. Sik er en av de 17 journalistene som må møte i retten i dag, tiltalt for å ha forbindelser til terroristorganisasjoner.

Foto: OZAN KOSE / AFP

Kristenn Einarsson

OBSERVATØR: Kristenn Einarsson sier til NRK at situasjonen i Tyrkia har gått fra vondt til verre.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

– Den tyrkiske forleggerforeningen kaller dette for et av de viktigste slagene for å bevare ytringsfriheten i Tyrkias historie, sier Kristenn Einarsson, leder for ytringsfrihetskomiteen i Den internasjonale forleggerforeningen.

Han mener ytringsfriheten i Tyrkia er gått fra vondt til verre.

Mandag sitter 17 journalister og personer fra ledelsen ved avisen Cumhuriyet på tiltalebenken i Istanbul. De er tiltalt for å ha forbindelser til terroristorganisasjoner og risikerer opptil 43 år i fengsel.

Einarsson er en av flere internasjonale observatører som skal følge saken.

Ifølge presseorganisasjoner er rundt 150 journalister, skribenter og redaktører fengslet i Tyrkia, i løpet av det siste året.

Titusenvis mistet jobben

Recep Tayyip Erdogan

FÅR KRITIKK: President Erdogan får kritikk for hvordan han har håndtert situasjonen i Tyrkia etter kuppforsøket i 2016.

Foto: ADEM ALTAN / AFP

For et år siden erklærte president Recep Erdogan unntakstilstand i Tyrkia etter et kuppforsøk 15. juli 2016.

Imamen Fethullah Gülen, som er bosatt i USA, og fikk skylden for kuppforsøket, og presidenten har gått hardt ut mot imamens tilhengere.

Da Tyrkia markerte ettårsdagen etter kuppforsøket talte Erdogan til tilhengerne sine fra «Martyrbrua» over Bosporos.

– Først av alt skal vi kutte hodet av disse forræderne, sa Erdogan, mens folkemengden ropte at dødsstraff burde gjeninnføres.

Ifølge Politico har letingen etter Gülen-tilhengere utvidet seg til også å gjelde andre kritikere av styresmaktene. Rundt 50.000 mennesker skal ha blitt arrestert og over 100.000 har mistet jobbene sine. Mange av disse er akademikere, advokater, dommere og statsansatte.

Mener Erdogan kontrollerer media

Ifølge Jørgen Lorentzen i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen kontrollerer nå president Erdogan store deler av den tyrkiske pressen.

– Resten er redde for å gå for langt i kritikken av styresmaktene. De frykter å bli stengt eller at ansatte blir fengslet, sier Lorentzen.

Han mener situasjonen i Tyrkia er kritisk.

– Tyrkia har flest arresterte journalister og skribenter i fengsel av noe land i verden, sier Lorentzen.

Som Einarsson skal også Lorentzen følge rettssaken mot Cumhuriyet-journalistene som observatør.

– En av de siste skansene

Cumhuriyets tidligere redaktør, Can Dündar, lever nå i eksil i Tyskland.

– Erdogan hater kritikk. Han anser enhver form for kritikk som en fornærmelse mot ham selv eller som en terrorhandling. Journalistene er fengslet fordi de har laget journalistikk, sier Dündar til BBC.

Redaktøren mener at utfallet i rettssaken mot Cumhuriyet-journalistene vil legge føringer for Tyrkias fremtid.

– Cumhuriyet er en av de siste skansene for den frie pressen i Tyrkia. Hvis vi taper denne saken vil det ikke være mer fri presse i landet vårt, sier Dündar.

Tror ikke på presidenten

Jørgen Lorentzen

KRITISK: Jørgen Lorentzen skal følge rettssaken som observatør for Norsk Pen.

Foto: NRK

Men Erdogan er ikke enig i kritikken fra Dündar. Ifølge Politico har presidenten sagt at ingen i Tyrkia er fengslet på grunn av noe de har skrevet.

Men Lorentzen i Norsk Pen har ikke tillit til Erdogans forklaring.

– Folk blir tiltalt for å støtte terroristgrupperinger, men man må huske at tusenvis av dommere og advokater er sagt opp det siste året. Så domstolen er fullstendig kontrollert av Erdogan, sier Lorentzen.

Nå etterlyser han mer handlekraft fra norske politikere.

– Det er viktig at europeiske politikere skjerper kritikken av menneskerettighetssituasjonen og ytringsfriheten i Tyrkia. Det er helt nødvendig for å snu situasjonen.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh