Hopp til innhold

Russisk spionsatellitt styrtet i USA

Etter bare 42 dager i verdensrommet styrtet russernes nyeste spionsatellitt. Satellitten gikk inn i atmosfæren over den amerikanske midt-vesten og ble fanget opp av flere hundre kameraer.

Spionsatellitten Kosmos 2551 brenner opp i atmosfæren

SETT FRA BAKKEN: Amerikaneren Chris Johnson fanget opp de siste sekundene til den russiske spionsatellitten Kosmos 2551. Bildet er tatt i Fort Gratiot Township, Michigan.

Foto: AMS/Chris Johnson

Natt til onsdag endte spionsatellitten Kosmos 2551 sitt kortvarige liv. Den brant opp over de amerikanske delstatene Indiana og Michigan. Lokale myndigheter i de to delstatene og en rekke andre fikk hundrevis av meldinger om at noe rart hadde skjedd på himmelen.

Video fra AMS som viser en russisk spionsatellitt som brenner opp i atmosfæren over den amerikanske midt-vesten.

STYRTER: Video fra Chris Johnson/American Meteor Society som viser den russiske spionsatellitten Kosmos 2551 når den brenner opp i atmosfæren over den amerikanske midt-vesten.

American Meteor Society melder at det som lyste opp på himmelen ikke var et naturlig fenomen, men et kunstig objekt. Nasa melder det samme på sine facebook-sider.

Den amerikanske romkommandoen har i sine lister over rom-objekter notert at satellitten har styrtet.

Data fra United States Space Command som viser at Kosmos 2551 har styrtet

MILITÆRE KILDER: United States Space Command melder i sitt dataverktøy at Kosmos 2551 har styrtet.

Foto: USSC/Space Track Org

Den ledende eksperten på slike tilbakevendinger, astronomen Jonathan McDowell fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics slår fast på Twitter at det var Kosmos 2551 som styrtet.

Twittermelding fra Jonathan McDowell som slår fast at satellitten Kosmos 2551 har styrtet.
Foto: Skjermdump/Twitter

Sett fra Norge

Oppskytningen av satellitten 9. september førte til at NRK fikk melding om en mulig ufo på himmelen over Finnmark. Det som ble sett, var lyset fra raketten som sendte satellitten ut i bane rundt jorden.

Denne banen har i løpet av den siste måneden gjentatte ganger ført spionsatellitten over Norge før den styrtet.

Video tatt av den norske kvinnen Anette Pettersen da Sojus-raketten som plasserte satellitten i bane passerte i nordlig retning øst for Finnmark 9. september.

Tause russere

Den russiske nettavisen Gazeta.ru melder at Roskosmos ikke vil kommentere meldingene om at en russisk militær satellitt har styrtet over USA. Roskosmos er den russiske romfartsorganisasjonen.

Roskosmos sier til Gazeta at spørsmål om militære satellitter bør rettes til forsvarsdepartementet. Det russiske forsvarsdepartementet pleier ikke å kommentere detaljer om overvåkingssatellittene.

På spørsmål fra NRK svarer det pressetjenesten ved det russiske forsvarsdepartementet at de ikke kjenner til saken.

Traff neppe bakken

Ekspertene som følger russisk romfart skriver at det dreier som en relativt liten overvåkingssatellitt som tar bilder av bakken. Den antatte vekten spriker mellom 150 og 500 kilo.

McDowell skrev på Twitter rett før styrten at det ikke var ventet at noe fra satellitten ville treffe bakken.

Kurve som viser at spionsatellitten Kosmos 2551 mistet høyde helt siden oppskytningen

DØDSDØMT: Denne kurven viser at spionsatellitten Kosmos 2551 begynte å miste høyde med en gang den hadde kommet i bane.

Grafikk: Jonathan McDowell

En annen ledende ekspert innen området, forskeren Marco Langbroek ved Universitetet i Leiden sier til NRK at det er meget lite sannsynlig at noen av restene har truffet bakken.

– Dette var ifølge kildene en satellitt på bare 250 kilo. Slike objekter etterlater seg nesten ingen ting etter at de brenner i atmosfæren, sier Langbroek.

Da satellitten bare hadde noen sekunder igjen å leve beveget den seg i en hastighet på over 22.000 kilometer i timen. Det er så fort at luften som satellitten kolliderte med ble varmet opp til over 10.000 grader.

Denne temperaturen sørget for at satellitten smeltet og brant opp.

Romfartøyet Jules Verne ATV brenner opp i atmosfæren

ENORM VARME: Slik ser det ut når en satellitt treffer de tykkere delene av atmosfæren. Dette er det europeiske romfartøyet Jules Verne som brenner opp etter at det ble koblet fra Den internasjonale romstasjonen.

Foto: ESA

Noe gikk galt

Satellitten begynte å tape høyde øyeblikkelig etter oppskytningen. Observatører på bakken registrerte ikke noen radiosignaler fra den. De kunne heller ikke se at den forsøkte å kompensere for høydefallet.

Den russiske militære avisen Redstar.ru skrev 13. september at satellitten hadde nådd sin planlagte bane.

Redstar meldte også at kommunikasjon med Kosmos 2551 var opprettet og at den fungerte slik den skulle.

Det er mulig at denne informasjonen ikke stemmer. Det var ventet at satellitten skulle skytes opp i en såkalt sol-synkron bane. Disse banene går typisk i en høyde mellom 600 til 800 kilometer.

Skjedde fort

I utgangspunktet var satellitten nær 300 kilometer over bakken. Selv i en slik høyde bremses objekter ned av den supertynne atmosfæren.

I første uke av oktober var den falt så dypt ned i atmosfæren at den tapte flere høydekilometer om dagen. Ved midnatt 20. oktober amerikansk tid nådde den 150 kilometer over bakken og ble utsatt for sterk nedbremsing. Da hadde den bare minutter igjen.

SISTE NYTT

Siste nytt