I dag starter forsvaret av den tidligere presidenten. Her er noen av hovedargumentene som både Trumps forsvarere og andre av hans støttespillere i det Republikanske partiet har lagt vekt på de siste dagene:
1. Ytringsfriheten
Argument: Trumps tale 6. januar er dekkete under ytringsfrihetsbestemmelsen i grunnlovstillegg nummer 1. (First amendment). Han kan ikke straffes for å ha gjort bruk av sin lovfestede rett til å si hva han mener i politiske saker.
2. De andre er like ille
Argument: Trumps advokater vil trekke fram at demokratene og deres tilhengere har vært involvert i – og forsvart – opptøyer som de mener var like ille. Under Black Lives Matter-demonstrasjonene i sommer ble også politiet angrepet. Det ble brukt vold og liv gikk tapt. Offentlige bygninger ble angrepet og brent ned.
Trumps tidligere pressesekretær Hogan Gidley la vekt på dette argumentet i sin kommentar til Fox News i går:
– Vi tar avstand fra opptøyene på Capitol. Men hva med alle opptøyene og ødeleggelsene i sommer under Black Lives Matter-demonstrasjonene?
Republikanske politikere ønsker at Trumps forsvarere vil vise videoer fra disse opptøyene. Særlig i Minneapolis, Kenosha, Portland og Seattle var det kraftige oppstander.
Ingen demokratiske politikere har støttet angrep på offentlige bygninger, men i juni 2018 oppfordret den demokratiske kongressrepresentanten Maxine Waters til mobbing av republikanske politikere, etter nyheten om at myndighetene skilte immigrantbarn fra foreldrene sine:
Den republikanske senatoren Lindsey Graham sier at både han og andre republikanske senatorer har opplevd en slik mobb utenfor hjemmene sine. Han forventer at dette blir tema i dag. Han og to andre senatorer hadde i går møte med Trumps forsvarere.
Kritikere i det demokratiske partiet sier det er uetisk å ha slike møter fordi alle senatorene skal være «uavhengige jurymedlemmer» i riksrettssaken.
3. Alle sier «Fight like hell!»
Argument: Ja, Trump sa «kjemp som bare helvete» under talen sin. Men dette er vanlig politisk språkbruk, mener Trumps advokater. De vil argumentere for at mange demokratiske politikere også har brukt dette uttrykket.
Blant dem er både president Joe Biden og demokratenes sjefanklager under riksrettssaken, kongressrepresentanten Jamie Raskin:
Og ved enda en anledning i 2017, påpeker hans kritikere:
Trump er tiltalt for å ha oppildnet til angrepet på Kongressen.
Sitatet om å «kjempe som bare helvete» brukes i starten på en 14 minutter lang film om hendelsene 6. januar. Filmen viser mobbens angrep i all sin grufullhet. Den gjorde et sterkt inntrykk på de fleste som så den ved starten på riksrettssaken – også mange republikanske senatorer.
Trumps forsvarer David Schoen avviser filmen som «et rent underholdnings-produkt» som «trolig var laget av filmprodusenter i Hollywood». Og legger til at «den er en svindel som sender et farlig og feilaktig budskap».
Demokratenes anklagere har knyttet Trumps uttalelser i tale og tweets tett opp mot handlingene til angriperne, som mange ganger ropte at «vi kjemper for Trump».
De mener Trump hadde «invitert dem» og at Trump var deres øverstkommanderende som de tok ordre fra.
Flere republikanske senatorer mente anklagernes framstilling var grundig og god:
4. Kan ikke bevise Trumps hensikt
Argument: Trumps forsvarere mener at anklagerne ikke har bevist at Trump ønsket at demonstrantene skulle angripe Kongressen. Trump har ikke sagt noe om sine intensjoner. Demokratene er ikke inne i hodet til den avgåtte presidenten.
Demokratenes anklagere mener likevel dette er bevist gjennom en indisiekjede. De sier Trump over lang tid har fremmet «den store løgnen» om at han «ble frastjålet valgseieren», at han innkalte sine tilhengere til folkemøtet 6. januar som skulle «bli vilt». De mener også at han oppildnet mobben til å «marsjere mot Capitol» hvor den skulle forlange at visepresident Mike Pence og andre «svake republikanere» «gjorde det rette» og forkastet valgresultatet.
Trumps forsvarere påpeker at han en gang i løpet av talen også sa at «alle her skal snart marsjere over til Capitol hvor dere på en fredelig og patriotisk måte vil la stemmene deres bli hørt.»
Trumps advokat Schoen sier at anklagerne fullstendig mangler bevis for at Trump oppildnet til angrepet og at riksrettssaken aldri skulle vært ført. «Dette har ingen ting med Trump å gjøre, og skaper ingen enhet i USA».
5. Grunnlovsstridig?
Argument: Trumps advokater mener at det strider mot grunnloven å føre sak mot en mann som ikke lenger er aktiv president. Poenget med en riksrettssak skal være å fjerne en dømt person fra embetet.
Etter rettssakens første dag, stemte 44 republikanske senatorer for å avvise saken som grunnlovsstridig.
Et flertall på 50 demokratiske og seks republikanske senatorer mente at saken var i samsvar med grunnloven, slik at den kunne fortsette.
Demokratenes anklagere argumenterer for at presidenten står ansvarlig hele presidentperioden. Det mener det ikke er noe unntak for de siste dagene. De legger dessuten vekt på at dette er en sak som handler om framtida.
De ønsker ikke bare å dømme Trump etter tiltalen, men også at han skal bli fradømt retten til å ha et offentlig embete. Det åpner grunnloven for.
Mange republikanske senatorer er kritiske til Trumps handlemåte. De har skrytt av bevisframleggelsen til demokratenes anklagere. Likevel vil de ikke dømme ham, og støtter seg argumentet om at riksrettssaken er grunnlovsstridig.
Kritikere mener de er mest engstelige for at Trumps velgerbase kan straffe dem ved neste valg dersom de velger å dømme Trump.
Slik det ligger an nå, vil det trolig ikke bli flertall for et dømmende vedtak i Senatet. Men om det skulle skje, vil det likevel ikke kunne hindre Trump i å stille opp som republikanernes presidentkandidat i 2024.
Vinner han den nominasjonen, og etterpå valget, er det ikke særlig sannsynlig at Høyesterett vil forhindre ham å tre inn i embetet.
Noen republikanske politikere går ekstra langt i å forsvare Trump. Representanten Marjorie Taylor Greene, som har støttet QAnon-konspirasjonen, mener at mobben som angrep Capitol ikke var Trump-tilhengere:
6. En sak for folkejuryen
Argument: Trumps forsvarere mener at demokratenes anklagere ikke fører en sak for Senatet, men for offentligheten og den store amerikanske folkejuryen.
Her er vi ved et punkt hvor de to sidene er relativt enige. Heller ikke demokratene tror de vil få et tilstrekkelig flertall på 2/3 av senatorene som skal til for å dømme Trump.
Men de sier at dette er en sak for historien. De mener det er viktig at den blir belyst så grundig som mulig. Målet er at det skal bli vanskeligere for en kommende president å forsøke å rive til seg – eller beholde – makten på en liknende måte.
Dessuten ønsker de å kunne benytte sitt bevismateriale til kommende valgkamper mot de senatorer som ikke vil dømme Trump.
Den avgåtte presidenten vil nok notere seg de som vil dømme ham, og motarbeide dem så sterkt som mulig, dersom de søker gjenvalg til Senatet.
Donald Trump har bidratt til splittelse i det amerikanske folket, men i høyeste grad også i det republikanske partiet. Mange i partiet støtter ham nå fordi de frykter at han kan sette velgerbasen sin opp mot dem. Men det er også mange av de tradisjonelt konservative i partiet som avskyr både ham og det han har stelt i stand.
Slik oppsummerer en lederartikkel i den konservative avisen The Wall Street Journal situasjonen:
«Trumps ettermæle vil for alltid bli tilsvinet av denne volden, og av sviket mot sine tilhengere som han nektet å fortelle sannheten. Uansett utfallet av riksrettssaken bør republikanerne huske dette sviket dersom Trump bestemmer seg for å stille til valg igjen i 2024.»
- Les også:
- Les mer: