Reagerte på russiske krigsskip i Nordsjøen

Det var i begynnelsen av mars at Natos overkommando og britiske myndigheter mottok de første meldingene. En større russisk styrke var på vei inn i et område som ligger sør i Nordsjøen. De hadde kurs sørover mot den engelske kanal hvor det også var observert russiske fartøy.

Opplysningene ble vurdert som oppsiktsvekkende. Det er sjelden at så mange russiske krigsskip går inn i områder kontrollert av Nato.

Svaret kom raskt. En gruppe fartøy fra Natos stående maritime styrke gikk ut for å overvåke russerne. Styrken ble ledet av den norske fregatten KNM «Otto Sverdrup».

De russiske krigsskipene befant seg i området over flere dager. ​Ved enkelte anledninger kom de svært nær fartøyene fra Nato som fulgte med på dem.

KNM «Otto Sverdrup»

Nato-styrken gjennomførte operasjonen. Nordmennene utførte oppdraget sammen med ni britiske fartøy fra Royal Navy. I tillegg deltok en dansk fregatt og et tysk forsyningsskip.

Norge deltar i Natos stående maritime styrke og er satt til å overvåke området utenfor kysten av Storbritannia. Ifølge Sky News ble også flere helikoptre brukt for å følge med på russerne.

Den Nato-ledete sjøstyrken fulgte de sju russiske krigsskipene over flere dager. Deler av den russiske styrken beveget seg over områder sør i Nordsjøen og i den Den britiske kanal.

​- Det var helt nødvendig for oss å gå inn i området der de russiske skipene oppholdt seg. Det russiske militære nærværet økte betydelig i løpet av kort tid, og det er uvanlig. Det skjedde innenfor et lite område som er svært trafikkert, forteller Yngve Skoglund. Han er flaggkommandør og leder Natos stående maritime styrke i området. Skoglund er om bord på KNM «Otto Sverdrup».

«Usedvanlig høy» aktivitet​

Kilder i den britiske overkommandoen bekrefter at den russiske militære aktiviteten ble vurdert som oppsiktsvekkende og «usedvanlig høy». ​

Det er foreløpig uklart hvorfor Russland sendte en såpass stor militærstyrke til området mellom Storbritannia og sørvest-Norge. Det var planlagt Nato-øvelser i dette havområdet, men flere ble avlyst på kort varsel på grunn av koronaepidemien.

Ifølge avisen The Guardian, som siterer militære kilder, kan det russiske nærværet være et planlagt svar på storøvelsen Cold Response i Norge. Den ble også avlyst på grunn av koronaepidemien. ​

​- Det er vanlig at fartøyer fra Nato-alliansen og den russiske marinen holder øye med hverandre. Det foregår stort sett på en profesjonell og ryddig måte. Det er ikke uvanlig at russiske fartøy er i Nordsjøen. Det som ble spesielt denne gangen var at så mange militære fartøy oppholdt seg i et trafikkert havstrekk over så lang tid, sier Skoglund. ​

Like før de russiske fartøyene gikk inn i Nordsjøen ble to russiske bombefly av typen Tu-142 observert ved Shetlandsøyene. Britiske jagerfly gikk på vingene og fulgte dem på nært hold. Bombeflyene gikk sørover mot Storbritannia før de vendte hjem igjen, ifølge BBC.

Koronautfordringer

​For fregatten KNM «Otto Sverdrup» hadde oppdraget i Nordsjøen noen ekstra utfordringer. Koronakrisen gjør at fartøyet ikke kan gå inn til land. Besetningen vil unngå å få virussmitte om bord.

Hvis det skal byttes mannskap er det strenge karanteneregler som gjelder.

– Vi kan selvsagt ikke være 100 prosent trygge på at vi ikke får viruset om bord. Om det skjer så har vi prosedyrer slik at det i så liten grad som mulig påvirker vår evne til å utføre oppdrag. Vi kan sette i verk isolasjon, karantene eller evakuering av smittede, sier Yngve Skoglund. ​