Hopp til innhold

Reagerer på Kinas boikott-trussel mot Australia: – Som vi så i forholdet til Norge

Norsk ekspert mener Kinas trussel om boikott av Australia etter forslag om koronagransking, minner om hvordan Kina gikk fram etter at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

Cheng Jingye, Kinas ambassadør til Australia

MISFORNØYD: Cheng Jingye, Kinas ambassadør til Australia, liker ikke at Australia har tatt til orde for en internasjonal koronagransking.

Foto: Rod Mcguirk / AP

– Kanskje vanlige folk vil si «Hvorfor skal vi drikke australsk vin? Eller spise australsk storfekjøtt?»

Det sier Kinas ambassadør til Australia, Cheng Jingye, i et intervju med avisen Financial Review.

Cheng antyder også at kinesiske turister og kinesiske studenter kan komme til å heller dra andre steder.

Det var i forrige uke at Australias statsminister Scott Morrison tok til orde for en internasjonal gransking av koronapandemien.

Morrison mener man bør granske både virusets opphav og spredning, samt hvordan koronapandemien har blitt håndtert av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Utspillet ser ut til å ha falt i svært dårlig jord hos Kinas ambassadør.

– Å ty til mistanke, beskyldninger og splittelse på et så kritisk tidspunkt kan bare bidra til å undergrave den globale innsatsen for å kjempe mot pandemien, sier Cheng.

I en kronikk i den britiske avisen The Guardian, skriver Richard McGregor i den australske tenketanken Lowy Institute at handelssanksjoner fra Kina mot Australia nå kan være «nærmere enn noen gang før».

– Utnytter asymmetri

Forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik mener ambassadørens uttalelser viser at Kina benytter seg av det som han betegner som et «asymmetrisk forhold» til Australia.

– Kina har en enorm tyngde i verdenssamfunnet. Hvis landet ikke får det som det vil, kan det ty til trusler og represalier, som vi så i forholdet til Norge, og som vi ser mange andre steder i verden, forklarer Færøvik til NRK.

Torbjørn Færøvik

KINA-KJENNER: Torbjørn Færøvik.

Etter at den kinesiske demokrati- og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, var Norges forhold til Kina på frysepunktet fram til det ble normalisert i desember 2016.

– Kina ønsker å være en del av verden og snakker hele tiden om gjensidighet, likhet, samarbeid over landegrenser og globalisering. Da må de også være med på å ta regningen og bli stilt til ansvar hvis noe går galt, mener Færøvik.

Han har vært på mange reiser i Sørøst-Asia og Stillehavsområdet, og ser ofte understrømmer av det han omtaler som «Kina-angst».

– Alle disse landene er på sett og vis avhengig av Kina i form av import, eksport og kinesiske investeringer. Samtidig er de preget av denne vedvarende Kina-angsten, og det skyldes at forholdet mellom Kina og disse landet er veldig asymmetrisk.

Kina er Australias største handelspartner, og kinesiske studenter utgjør den største gruppen av utenlandske studenter i Australia.

Lar seg ikke skremme

Australias utenriksminister Marise Payne

AUSTRALIAS UTENRIKSMINISTER: Marise Payne.

Foto: Andrew Taylor / AFP

I Australia nekter de å la seg skremme av ambassadørens utspill.

– Vi avviser at økonomisk tvang er et passende svar på at vi har tatt til orde for en gransking, når det vi trenger er globalt samarbeid, sier utenriksminister Marise Payne.

Payne gjentar budskapet om at Australia vil ha en internasjonal gransking av koronapandemien.

– En transparent og ærlig gjennomgang av det som har skjedd vil være avgjørende når vi kommer oss ut av pandemien og gi oss viktig kunnskap om hvordan vi i fremtiden kan forbedre responsen vår.

SISTE NYTT

Siste nytt