Det var etter at TV4s «Kalla Fakta» sendte et program der de gransket nazibakgrunnen til dronning Silvias far, Walther Sommerlath.
Sommerlath ble medlem av nazipartiet NSDAP mens han levde i eksil i Brasil på begynnelsen av 1930-tallet.
I programmet kom det også fram at Sommerlath senere tok over en fabrikk i Tyskland som en jødisk familie hadde blitt fratatt av nazistene. Fabrikken produserte siden deler til nazistenes våpen.
Etter programmet sendte dronning Silvia et brev til TV4 administrerende direktør, Jan Scherman, personlig der hun kritiserer fjernsynskanalen.
Aftonbladet har fått en kopi av brevet, som er datert 13. desember 2010. Der skriver dronningen:
Adolf Eichmann blir omtalt som nazi-Tysklands «sjefsbøddel». Han var en av de hovedansvarlige under den tyske jødeutryddelsen under andre verdenskrig.
Silvias bror, Ralf de Toledo Sommerlath, ble svært opprørt etter programmet og mente granskingen av farens nazitilknytningvar et ledd i en kampanje mot den svenske kongefamilen.
– Ikke forsøk på påvirkning
Hoffets informasjonssjef Bertil Ternet sier til TV4 at brevet ikke var ment som en påvirkning av kanalens arbeid.
– Det er en menneskerett å få kommentere hva som sies i media, sier han.
Ternet peker også på det faktum at brevet ble sendt etter at programmet ble sendt viser at det ikke var et forsøk på å påvirke innholdet i programmet.
Silvia og hennes søsken fornekter ikke farens nazibakgrunn, men skal ikke ha visst omfanget av hans tilhørighet til NSDAP.
Ternet avviser også at kongehuset er blitt mer reservert overfor svensk presse.
Debatt
I kjølvannet av dronningens brev har debatten om det svenske hoffets forhold til pressen blitt et tema i Sverige.
– For meg handler det om at monarkiet må behandles journalistisk. Med opplysning, informasjon og gransking. Og derfor kan ikke hoffet unndra seg dette, selv om spørsmålene i blant er ubehagelige, sa Scherman til Aftonbladet etter en fjernsynsdebatt.
Han mener at den underdannigheten som pressen har overfor hoffet bør opphøre.
– Det kommer alltid til å være en nysgjerrighet rundt kongefamiliens privatliv. Men det vil være bedre om denne ble mindre til fordel for en mer kritisk gransking, mener Scherman.
