Rapport: Mye av bistandspengene til Palestina ender opp i Israel

– Dette var et veldig interessant funn at bistandspenger ender opp i den israelske økonomien. Det er fenomen som er lite omtalt. Der har vi et selvstendig studie som viser at så mye som 70 prosent av bistandspengene ender opp med å styrke den israelske økonomien, sier Are John Knutsen, forsker ved Christian Michelsens Innstitutt (CMI) i Bergen.

Han har sammen med den palestinske forskeren Alaa Tartir levert en rapport til Norad om internasjonal bistand til Palestina. Det er ikke et selvstendig studium, men en gjennomgang av over 30 internasjonale evalueringer.

Rapporten ble først omtalt i Bistandsaktuelt.

Store penger

Det dreier seg om store summer. I 2015 var det internasjonale bidraget på rundt 17 milliarder norske kroner.

Knutsen forklarer funnet slik:

– Det skyldes både kjøp av varer og tjenester, skattleggingsproblematikk og momsinntekter. Det betyr at mye av bistanden som skal gå til Palestina ender opp med å bidra til moms og skatteinntekter til Israel.

I Utenriksdepartementet ønsker de å nyansere bildet. Norge er en av de aller største giverne. I fjor bidro Norge med 572,4 millioner kroner

• HØR MER: Ønsker evaluering av norsk bistand

Skjev økonomi

Norge leder også den internasjonale giverlandsgruppa (AHLC) som koordinerer internasjonal bistand til Palestina

– Det er ikke slik at hvis man gir 10 dollar til et prosjekt i Palestina så forsvinner 7 dollar rett i lomma på en israelerne, fordi giverne er sløve eller passer for dårlig på. Det er mer komplisert enn som så, sier Tor

Wennesland, spesialrepresentant for Midtøsten.

Han trekker også fram Paris-protokollen som ble framforhandlet under Oslo-avtalen. Den sikrer at all moms og avgifter som innkreves i Israel på varer palestinerne kjøper, skal refunderes til palestinske myndigheter. Disse refusjonene utgjorde i 2016 om lag 2/3 av palestinske statsinntekter. Utenriksdepartementet kan heller ikke gå god for prosentberegningen i evalueringsrapporten og sier dette er vanskelig å beregne.

– Selv med en fredsavtale så ville vi nok se at mye av de pengene som er i den palestinske økonomien vil bli brukt til å kjøpe varer og tjenester som ikke finnes produsert i Palestina, som de derfor må importere. Det er totalt importavhengig økonomi, og det forklarer disse høye tallene, sier Wennesland.

Palestinerne handler også med sine arabiske naboland, Jordan og Egypt, uten at de har en likende kompensasjonsavtale med dem.

Lite vellykket

Rapportens hovedkonklusjon er at bistanden til Palestina fungerer dårlig.

Den legger hovedskylden for dette på den israelske okkupasjonen. I tillegg kommer splittelsen mellom Vestbredden og Gaza, det at der så mange forskjellige givere og organisasjoner og interne problemer, blant annet med korrupsjon, på palestinsk side.