– Nå kan vi følge drømmene våre

Programleder Beza Tegafaw sier hun aldri kunne ha snakket om temaer som vold mot kvinner på TV før statsminister Abiy kom til makten. Ved hjelp av tv-programmet sitt ønsker hun å støtte kvinner til å følge drømmene sine.

Beza er programleder

Beza Tegafaw er programleder og produsent for et talkshow på den private tv-kanalen LTV i Etiopia.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Det er like før Beza Tegafaw skal på lufta i tv-studioet i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Hun setter seg ned i en stol og ser inn i kameraet.

– Velkommen til kveldens program. I dag skal det handle om vold mot kvinner, sier Beza på amharisk som er et av språkene i Etiopia.

Hver uke er hun programleder for et show som tar opp temaer kvinner er opptatt av. Når studiolysene skrus av og sendingen er over, forteller hun at programmet aldri kunne vært vist på TV før fredsprisvinner Abiy Ahmed ble statsminister i Etiopia.

Beza Tegafaw

Beza Tegafaw har studert kjønnsforskning i Addis Abeba, og har lenge ønsket å starte sitt eget program. Det var vanskelig før Abiy Ahmed ble statsminister.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

– Abiy er opptatt av kvinners rettigheter, og snakker ofte om det i talene sine. Derfor kan vi også ta opp temaer som angår kvinner på TV og nå ut til et stort publikum, sier Beza.

Hun får både positive og negative reaksjoner fra seere. Noen skriver at hun hater menn, fordi hun snakker så mye om kvinner.

– Det er fortsatt ganske nytt å snakke om slike temaer i offentligheten i Etiopia. Jeg har selv en sønn og hater absolutt ikke menn. Det jeg er opptatt av er å støtte kvinner til å utnytte sitt eget potensial, og forstå at de kan bevege seg utenfor den boksen de ofte blir plassert i av samfunnet. Vi er sterkere og mer innflytelsesrike enn vi tror, sier Beza.

Bondekona som vil bli minister

Det er ikke bare i storbyen at kvinner har blitt inspirert til å gå egne veier. Nærmere 70 mil vest for hovedstaden møter NRK Idile Imana.

Hun sitter på en liten skammel foran to kalver som akkurat har kommet hjem fra beite. Det er ettermiddag og sola farger det lille tunet i Bambasi i Beningul Gumuz-regionen i Vest-Etiopia i et oransje skjær.

– Jeg har lyst til å bli likestillingsminister, haha!

Idile ler så begeistret at hun nesten faller av skammelen. Så retter hun seg opp og forteller hvordan drømmen om en ministerpost ble født.

Idile bor i Bambasi i Etiopia

Idile Imana har åpnet butikk, men har større drømmer for framtiden. Hun mener statsminister Abiy Ahmed har skapt et åpnere samfunn og gitt kvinner troen på seg selv.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Inspirasjonskilden

Idile forteller at det er landets statsminister som har inspirert henne til å tenke større enn det lille gårdstunet. Etter at Abiy Ahmed kom til makten i april 2018 har halvparten av landets ministerposter blitt fylt av kvinner. Landet har også fått en kvinnelig president som heter Sahle-Work Zewde.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed

Abiy Ahmed i april i fjor, da han ble innsatt som ny statsminister i Etiopia.

Foto: ZACHARIAS ABUBEKER / AFP

– Statsministeren har gjort mye for likestilling i Etiopia. Han har oppfordret kvinnene til å komme seg ut av kjøkkenet og huset, og til å være synlige i offentligheten. Han vil at de skal ha selvtillit og tro på seg selv. Dermed har dører som tidligere var lukket åpnet seg for oss kvinner, sier Idile.

Før slet Idile og mannen med å brødfø de to barna, men nå har livet endret seg. Hun har åpnet en butikk med dagligvarer og en kaffebar, takket være et lån fra en selvhjelpsgruppe i regi av Det Norske Misjonsselskap og Mekane Yesus kirken. Likevel stopper ikke drømmen der.

– Tenk om jeg kunne blitt minister! Da ville jeg hjulpet kvinner til å komme seg ut av et liv i fattigdom og støttet dem til å få bedre selvtillit. Jeg vil at kvinner i Etiopia skal ha tro på at de kan få til det de vil.

Serverer kaffe

Idile Imana har blitt en populær dame i Bambasi etter at hun åpnet kaffebar. Kaffen har lange tradisjoner i Etiopia. Det var her den først ble oppdaget for nesten tusen år siden.

Foto: Ida Titlestad Dahlback
Kaffebar

Kundene i kaffebaren til Idile Imana koser seg med hjemmebrygget kaffe.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Grensa stengt igjen

NRK hører mye positivt om årets fredsprisvinner på reisen i Etiopia, men vi treffer også dem som mener at han gjør en dårlig jobb. I Tigray-regionen i nord som grenser til Eritrea er mange frustrerte over statsministeren.

Rester etter kamper i Zalambessa

Dette huset i grensebyen Zalambessa ble ødelagt under kampene mellom Eritrea og Etiopia.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

I dette området var det harde kamper under krigen mellom Eritrea og Etiopia fra 1998 til år 2000. Grensa mellom de to landene ble åpnet for første gang på 20 år da Etiopias statsminister og Eritreas president ble enige om en fredsavtale i fjor sommer.

Fredsavtalen er en av årsakene til at Abiy Ahmed tildeles Nobels fredspris i år, men bare måneder etter at grensa ble åpnet ble den stengt igjen. Det har rammet de som bor i grensebyen Zalambessa hardt.

Grensa mellom Etiopia og Eritrea

Grensa mellom Eritrea og Etiopia er nå stengt på Eritreisk side. Det er ulovlig å krysse den med bil eller til fots. Eritrea ligger bak trærne på toppen av bakken.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

– Fortjener ikke fredsprisen

Lemlem Nisguse sitter på huk foran en kjele med grønne kaffebønner. Hun rister dem så de blir brunsvarte over glødende kull. Ved siden av koker hun vann i den tradisjonelle kaffekanna som heter jebena. Hun driver en kaffebar i Zalambessa og har nesten ingen kunder nå.

– Da grensa var åpen kunne jeg sende penger til datteren min når hun trengte hjelp. Jeg klarte å spare i banken, fordi vi hadde mange kunder i kaffebaren. De månedene grensa var åpen tjente jeg bra og kunne støtte datteren min.

Lemlem Nisguse

Lemlem Nisguse sorterer de grønne kaffebønnene før de skal ristes og kvernes. Kaffen smaker magisk, men det hjelper ikke når hun ikke har noen kunder.

Foto: Ida Titlestad Dahlback
Kaffe

Kaffen ristes i en kjele, før den skal males og kokes oppi den tradisjonelle kaffekanna som kalles jebena.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Lemlem er tigreaner, en folkegruppe som mistet mye politisk innflytelse da Abiy Ahmed kom til makten. Landets tidligere statsminister var fra Tigray der Lemlem bor.

Når bønnene er malt og kaffen kokt, gjør hun klar til servering. Lemlem forteller at hun er misfornøyd med den nye statsministeren fordi grensa er stengt igjen.

– Jeg er verken håpefull eller glad for at han får denne prisen. Han fortjener den ikke, for han har ikke klart å skape fred. Jeg synes ikke at han skulle bli tildelt fredsprisen.

Lemlem Nisguse

Lemlem Nisguse skjønner ikke hvorfor Abiy Ahmed tildeles Nobels fredspris.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

En tvillingmor uten et hjem

Det siste halvannet året har Etiopia blitt et mer åpent samfunn, men med åpenheten har også spenninger mellom de over 80 folkegruppene i landet kommet til overflaten.

Etter at Abiy kom til makten har over to millioner måtte forlate hjemmene sine som følge av disse konfliktene. Det er det største tallet på internt fordrevne i verden.

En av disse er en tvillingmor som vi møter hos Kirkens Nødhjelp i Etiopias hovedstad.

Offer for etnisk vold

NRK møter kvinnen som har mistet både hus og ektemann hos Kirkens Nødhjelp i Addis Abeba. Hun tør ikke møte oss på et offentlig sted.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Jenta og gutten på to år sloss om morens oppmerksomhet ved å lage grimaser og klatre opp og ned på fanget hennes. Barna er kanskje for små til å forstå hva som har skjedd, men morens øyne vitner om dramatikken de har vært gjennom.

– Det var formiddag da vi ble angrepet i huset vårt. Mannen min var prest og hadde ikke gjort noe galt. Likevel angrep mennene ham med machete mens tvillingene så på. Jeg ropte at de måtte spare ham, men de fortsatte til han ikke pustet mer. Etterpå satte de fyr på huset vårt. Da jeg fortalte hva som hadde skjedd til politiet bare lo de, forteller kvinnen mens hun ser ned i gulvet.

Tvillingmor

Kvinnen vil være anonym fordi hun frykter for sitt eget liv dersom hun står fram og forteller om hvordan mannen ble drept.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Den dagen i slutten av oktober ble minst åtte mennesker drept og flere hus brent ned i en forstad til Addis Abeba som heter Sebeta. Kvinnen mener at det var personer fra den største folkegruppen i Etiopia, Oromo, som angrep. Selv er hun fra minoritetsgruppen Gamo, og hun og mannen hadde bosatt seg i Sebeta der det bor flest Oromoer.

– Nå bor jeg hos slektninger, men jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne fortsette og hvordan framtiden blir for tvillingene etter at jeg mistet mannen min, sier hun.

President for høyesterett

I samme by treffer NRK Meaza Ashenafi, som har jobbet for å bistå kvinner som trenger hjelp i Etiopia i en årrekke. For et år siden ble hun utnevnt som den første kvinnelige presidenten for høyesterett i Etiopia. Hun er elegant antrukket i et fargerikt silkesjal når NRK møter henne på kontoret i Addis Abeba.

Meaza Ashenafi

Det vil ta tid å endre Etiopia, men vi er i gang, sier Meaza Ashenafi, som er den første kvinnelige presidenten for høyesterett i Etiopia.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

– Jeg fikk denne jobben etter at Abiy Ahmed ble statsminister. Siden har jeg ansatt flere kvinnelige dommere, sier Meaza.

Meaza Ashenafi har jobbet for kvinners rettigheter i Etiopia i mange år og har grunnlagt advokatforeningen for kvinner i Etiopia, Ethiopian Women Lawyers Association.

– Jeg vil si at glasset er halvfullt for kvinner i Etiopia i dag. Mye har skjedd, men det er fortsatt en lang vei å gå før kvinner er likestilt med menn. Befolkningen har levd under et autoritært styre i mange år, og det tar tid å endre holdninger, sier Meaza.

Meaza Ashenafi
Foto: Ida Titlestad Dahlback

Stolt ektemann

Tilbake i Benishangul-Gumuz regionen i Vest-Etiopia er sola på vei ned. Ektemannen til Idile Imana følger spent med på sidelinja mens kona intervjues. Til tross for landets utfordringer mener Talassa Sadi at statsminister Abiy har skapt et mer åpent samfunn, særlig for kvinner.

– Politikken hans har helt klart vært en fordel for kvinner i Etiopia. Før hadde ikke kvinnene noen posisjon i samfunnet, men nå har vi en kvinnelig president, og damer i alle lag av samfunnet blir oppfordret til å stå opp for seg selv.

Han smiler og ser bort på kona Idile.

– Hun er en sterk kvinne. Jeg er så heldig som får være mannen hennes.

Talassa Sadi og kona Idile Imana

Talassi Sadi og kona Idile Imana støtter hverandre i hverdagen. Ektemannen er stolt av kona som har åpnet egen butikk og kaffebar.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

SISTE NYTT

Siste nytt