Presidentvalget i Russland: Tapte kampen for et alternativ til Putin

Ved et bitte lite kjøkkenbord i 10. etasje i provinshovedstaden Petrozavodsk i Karelia forklarer Dmitrij Koroljov meg om noen hektiske dager i midten av januar.

– Jeg satte meg her, sier han og setter seg på den ene av to taburetter.

Velgerne måtte vente på tur for å få sette seg på den andre taburetten. De fikk en underskriftsliste, en penn og beskjed om hvordan de skulle skrive navn, adresse og dato. De måtte for all del ikke skrive årstallet med bare to tall, «24». Da ville underskriften bli kjent ugyldig. Det måtte stå «2024».

Dmitrij banker pekefingeren i bordet, som om underskriftslista lå der fortsatt. NRKs utsendte er aldri i tvil om at han gjorde sitt for at ting skulle gå riktig for seg.

Det skulle vise seg å ikke være nok. Onsdag avviste høyesterett i Russland Nadezjdins anke over utestengelse fra presidentvalget.

– Sjefen for høyesterett er Putins slave. Det er Putin som nominerer alle dommerne, som så blir godkjent av Føderasjonsrådet, sier Dmitrij etter kjennelsen blir kjent.

Føderasjonsrådet er «overhuset» i den russiske nasjonalforsamlingen. Presidenten utpeker 30 av de 208 medlemmene, resten blir valgt inn fra de 89 russiske føderale subjektene. Hvert «subjekt» eller region sender to personer.

Avviste underskrifter

Signaturene som ble samlet inn av Dmitrij viste seg likevel å være mangelfulle, ifølge den sentrale valgkommisjonen.

Altfor mange av signaturene for Nadezjdin var likevel mangelfulle, ifølge den sentrale valgkommisjonen. Av 105.000 underskrifter, ble over 9000 underkjent. Kravet var 100.000 gyldige. I alt hadde de samlet inn 211.000. Men ifølge valgloven er det ikke mulig å sikre seg ved å levere inn flere underskrifter.

Nadezjdin ble derfor ikke godkjent som presidentkandidat og Putins utfordrer. Han klaget beslutningen inn for Høyesterett. Saken ble behandlet, men som ventet fikk han ikke medhold.

En protest mot krigen

Tilbake i den tomme leiligheten til Dmitrijs avdøde bestemor.

– Første dagen kom det to mennesker. Andre dagen var det 18. Tredje dagen kom det 50, og det dannet seg en lang kø ut i gangen foran heisen, forklarer han.

Han sier de fleste kom for å vise at de er imot krigen i Ukraina, eller «SVO» – som krigen kalles her. Ingen andre av Putins tre godkjente utfordrere ved valget 17. mars er krigsmotstandere.

Men flere av naboene ble rasende. Ifølge Dmitrij fant de seg ikke i at leiligheten ble brukt til valgkamp, særlig ikke for en kandidat som er imot Putin.

Det ble fysisk. Folk i underskriftskøen ble dyttet og skjelt ut. Dmitrij er selv en spinkel 32-åring. Han måtte finne et nytt sted.

Ingen valgkampstab

Det bor nesten 530.000 innbyggere i den karelske republikken. Men det fantes ikke noe hovedkvarter for Boris Nadezjdins valgkamp. Alt foregikk «mobilt», på initiativ fra dem som meldte seg til tjeneste. Som Dmitrij, han kontaktet Nadezjdins stab i Moskva for å skaffe underskriftslistene.

De kom først 15. januar, omtrent to uker før de skulle være ferdig kontrollert, pakket og klare for innlevering hos den sentrale valgkommisjonen.

– På listene måtte nummeret på bankkontoen til Nadezjdins valgkampstab stå. Men de fikk ikke åpnet kontoen før etter den lange ferien rundt nyttår og russisk julaften. Det virket kaotisk, sier Dmitrij.

Banker og offentlige kontorer åpnet igjen først 9. januar.

Konkurrerte med Putin-lister

Dmitrij forsøkte seg med innsamling på flere kjøpesentre i Petrozavodsk.

På ett av dem stod han rett innenfor inngangen, og igjen dannet det seg kø. Ved siden av var det en stand til støtte for Vladimir Putins kandidatur.

– Hos dem var det ingen kø, jeg så heller ingen lister å fylle ut. Likevel kastet de oss ut, for at vi ikke skulle forstyrre dem i å samle underskrifter. Vi ble sendt ut i kulda, det var rundt 25 minus. Likevel kom folk kom bort til oss for å skrive under, smiler Dmitrij.

– Nadezjdin er for modig

I forhold til folketallet ble det samlet flere underskrifter til støtte for Nadezjdin i Karelia enn noe annet sted i Russland.

Men på gata i Petrozavodsk er meningene naturlig nok delte.

– Han er litt for aktiv. Det skremmer meg, sier en dame som ikke har lyst til å gi oss navnet.

– Hvordan aktiv, spør NRKs utsendte.

– Litt for modig. Mot er ikke velkomment i vår tid, sier hun med et avvæpnende smil.

– Jeg er helt likegyldig, en forræder er en forræder, sier godt voksne Nikolaj.

Så er det dem som kanskje kunne støttet ham.

– Jeg kunne kanskje stemt på ham. Jeg er enig i mye av det han står for, sier Jevgenij.

– Som at han er imot krigen og vil ha slutt på den?

– Ja, men han har ikke sagt hvordan han skal få slutt på den. Det ville jeg gjerne vite først, det er ikke enkelt.

– Jeg skrev under. Jeg er for ham, for jeg er overhodet ikke enig i den politikken myndighetene fører, sier Ajrat.

Det er ikke vanlig her å si rett ut «fordi jeg er imot krigen», ettersom det er straffbart å diskreditere landets væpnede styrker og landets myndigheter.

Nadezjdin og veien ut av krigen

Najdezjdin selv har kalt krigen «et fatalt feilgrep». Han har også sagt at Putin ble villedet av sin egen etterretning til å tro at den ukrainske motstanden ville være kortvarig og ineffektiv.

Som president ville umiddelbar våpenhvile være førsteprioritet, har han uttalt.

Men han nekter å binde seg til russisk tilbaketrekking fra okkuperte, ukrainske områder. Han fikk spørsmål om det blant annet på YouTube-kanalen «Zjivoj Gvozd» 8. februar.

Igjen og igjen svarer han med «forhandlinger». Men han har altså sagt han støtter det ukrainske standpunktet. Deres krav er at alt Russland har okkupert fra 2014 til nå, må gis tilbake.

Ikke redd

Dmitrij vil fortsette å jobbe til støtte for Nadezjdin så lenge han er klart mot krigen.

– Jeg risikerer ikke noe så lenge det handler om valg. Staten forfølger ikke dem som bidrar innenfor lovlige prosesser. Men hvis jeg deltok i en demonstrasjon mot krigen, så ville de garantert ha forfulgt meg. For staten liker ikke demonstrasjoner, sier aktivisten.

Det er underforstått at «staten» og «Putin» er synonymer.