Se direkte fra demonstrasjonen i Paris her:
8000 politifolk og 14 pansrede kjøretøy er satt i beredskap i den franske hovedstaden denne helgen.
Politiet har forberedt seg på nye opptøyer. 8000 politimannskaper er kalt ut i gatene.
Grasrotbevegelsen «de gule vestene» har for femte helg på rad varslet demonstrasjoner mot president Emmanuel Macron og regjeringens politikk, noe som tidligere har endt med bilbranner, knuste butikkvinduer, plyndring og harde sammenstøt med politiet.
I Paris stilte utkledde kvinner, som symboliserte Frankrikes nasjonalsymbol Marianne, seg foran opprørspolitiet.
Forrige helg ble 135 mennesker skadd og over 1.000 pågrepet, og denne helgen har fransk politi rustet seg enda bedre.
Vandalisme og plyndring
– Forrige helg klarte vi i det store og det hele å håndtere «de gule vestene», men vi var også vitne til innbrudd og plyndring begått av kriminelle. Målet vårt er å håndtere dette bedre, sier politisjefen i Paris, Michel Delpuech til radiostasjonen RTL.
Politi og demonstranter i Paris lørdag formiddag. Flere skal være pågrepet.
Foto: ZAKARIA ABDELKAFI / AFPTungt bevæpnet opprørspoliti voktet i morgentimene lørdag jernbanestasjoner og paradegaten Champs-Élysées, der de eksklusive butikkene hadde satt lemmer foran vinduene for å hindre en ny omgang med vandalisme og plyndring.
21 mennesker ble ifølge politiet pågrepet underveis til demonstrasjonen, uvisst på hvilket grunnlag.
Bred bevegelse
«De gule vestene» begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.
Mens bare en snau firedel av den franske befolkningen er fornøyd med Macron, har meningsmålinger vist at over 70 prosent støtter «de gule vestene» – tross ødeleggelsene og opptøyene som noen av demonstrantene står bak.
Macron har allerede latt seg presse til å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgiftene som utløste protestene. Avgiftsøkningen var ment som et miljøtiltak for å kutte CO2-utslippene fra veitrafikken.
