Politiet «stenger» Paris – demonstrantene vil fortsette til over jul

NRK følger en gruppe demonstranter fra president Emmanuel Macrons hjemby Amiens på vei til Paris.

– Vi forstår ikke hvorfor han ikke har snakket med folk etter volden forrige lørdag. Vi synes også det er skremmende at Macron ikke har møtt oss. Hvorfor har han ikke sagt noe?

Isabelle Dhardiviller er 51 år, alenemor, og har tre barn. To av dem er voksne. Datteren på 11 år blir passet av besteforeldrene. I fire uker siden 17. november har hun organisert protestene ved den store rundkjøringen ved motorveien mellom Amiens og Paris.

– Macron er arrogant og lytter ikke til folk. Blant annet sa han franskmenn er late og hvis de er villige til å krysse veien vil de finne en jobb, sier hun.

• Les også: Politiet stenger turistattraksjoner i Paris

Ikke redd

Det er en stund siden Isabelle hadde fast jobb, i et større varehus. Nå leter hun etter arbeid. Isabelle kommer til å demonstrere i Amiens denne helgen, men hun organiserer også bussturen til Paris for «De gule vestene» fra Amiens.

– I midten av måneden er vi i rødt. Da har vi betalt strøm, husleie og annet. Da begynner vi å betale renter til banken. Vi forventer at Macron lytter og kansellerer skattene på diesel og bensin ikke bare for 2019, men for alltid. I tillegg må han avskaffe den nyeste skatten på pensjon og gjeninnføre formuesskatt.

Hun vil at Macron enten går av, eller avskjediger sin regjering og utnevner en ny.

Blant dem som skal ta bussen til Paris, er Laurent Caron. Han har jobb og tjener rundt 2800 euro i måneden. Han vil likevel marsjere mot Elysees-palasset, presidentens kontor.

– Du er ikke redd? spør Isabelle Dhardiviller.

– Nei.

– Men vi er redde på deres vegne, fortsetter hun.

– Hvis vi må presse dem så vil vi presse på, sier Caron.

Ingen ledelse

Litt lenger ut i den lille byen Flixecourt, 20 minutter fra Amiens, møter vi en annen gruppe gule vester. De arrangerer også en reise til Paris.

De siste årene har de sett tusenvis av arbeidsplasser forsvinne.

En gang var den industrielle giganten Saint Freres bærebjelken i regionen. De bygget hus til arbeidere, sykehus og skoler. De eide motemerket Dior, dekkprodusenten Michelin, tekstilfabrikker og gruver. På begynnelsen av 1980-tallet gikk Saint Ferrer over ende og ble delt opp i mindre selskaper.

Den siste bølgen av nedleggelser kom for 10–15 år siden.

De forskjellige gruppene av gule vester følger hverandre på Facebook og andre sosiale medier, men bevegelsen mangler en sentral ledelse. Dette er annerledes enn streiker ledet av de mektigste fagforeningene.

Dette er noe av det som gjør det vanskelig for presidentene og regjeringen å finne en utgang på krisen. Det er egentlig ingen av «De gule vestene» som har et mandat til å forhandle.

Men det gjør ikke viljen til å protestere mindre.

– Vi vil protestere gjennom julen og nyttår om vi må.

De sier at de kommer til å savne protestene når dette er over. I denne delen av landet skjer det så lite at det er få steder folk kan møtes. Folk går ikke i kirken lenger. Det er få store arbeidsplasser. Protestene har gitt dem et sosialt møtepunkt.

– Vi er en familie av gule vester. I går kom mannen min hjem klokken tre på natten. Jeg var kjempesint. Når jeg kommer hit så har jeg faktisk noen jeg kan prate med om dette, sier en kvinne.

• Les også: Den franske regjeringen snur