Oppskytningen har blitt utsatt en rekke ganger i kveld på grunn av vindforholdene over oppskytningsrampe 41 ved Cape Canaveral Air Force Station.
Vindstyrken 250 meter over bakken overskrider grensen på femti kilometer i timen. Så kraftig vind kan kaste Atlas 5 raketten ut av kurs.
Det er sendt opp mange værballonger for å måle vinden, men ingen av dem har gitt gode nyheter til sikkerhetsansvarlig på bakken.
Innen klokken 21.23 norsk tid må oppskytningen skje, da stenger oppskytningsvinduet for i dag og ferden må utsettes.
Hjulpet av Jupiter
Sonden New Horizons kommer til å bli den raskeste menneskebygde gjenstanden noensinne.
Det lille fartøyet vil bli aksellerert av den kraftige Atlasraketten til hastighet av 58 tusen kilometer i timen. Turen til Pluto vil likevel ta 9 år.
Underveis vil den få ytterligere skyvkraft av Jupiter.
Sonden vil bruke gravitasjonen til kjempeplaneten for å gjennomføre ferden gjennom den ytterste delen av solsystemet.
Drevet av Plutonium
For NASA har det vært et mål å nå fram til Pluto før atmosfæren rundt den lille planeten fryser til is.
På grunn av den langstrakte banen til den ytterste planeten blir atmosfæren varmet opp og kjølt ned igjen i takt med plutoåret som varer i 248 vanlige år.
For å gjøre turen så kort som mulig, er sonden relativt liten, ikke større enn et piano.
Den er for liten til å holde seg i live med solcellepaneler, strømmen får sonden derfor fra en varmekilde som blir drevet av det meget radioaktive materialet plutonium.
NASA har utplassert 16 team rundt oppskytningsstedet som har som oppgave å måle radioaktivitet og sikre plutoniumkilden dersom raketten går i bakken.
Mystisk isklode
Målet for ferden ble oppdaget i 1930 som den siste av solsystemets planeter. Den er den eneste av planetene som ikke har blitt besøkt av et romfartøy fra jorden.
Astronomene vet ikke mye om Pluto, annet enn at den er dekt av metan- og nitrogenis, at den har sin egen måne, Charon, en diameter på litt under 2500 kilometer og en gjennomsnittlig avstand fra Solen på 5,9 milliarder kilometer.
Overflaten er ekstremt kald og Solen ser fra overflaten bare ut som en litt stor stjerne på den ellers helt mørke himmelen.
Om ni år får vi se de første bildene av planeten.
Turen ikke over
Sonden New Horizons har ingen muligheter til å stoppe ved Pluto.
Den beveger seg alt for fort til å kunne bremse opp for egen maskin og den kan heller ikke bli fanget opp av den svake gravitasjonen eller bruke den tynne atmosfæren til å gjennomføre en luftbremsmanøver.
Den vil fortsette videre utover mot to iskloder som forskerne tror ligner mye på Pluto før den forsvinner for godt i det dype rom.
De to isklodene tilhører samme klasse av himmellegemer som Pluto, en klasse som blir kalt transneptune objekter.
Et flertall av astronomer mener det er mer riktig å kalle Pluto for det første transneptune objektet i stedet for en planet, og det kan hende at Pluto ikke er en planet på det tidspunktet sonden når frem.
MARS: Slik kan de se ut når sonden ankommer Pluto om ni år. (Illustrasjon: NASA/AFP/Scanpix)