Øya der ingen blir syke

Professor Paola Muti hadde reist hjem til Giglio for å rydde i papirer etter sin mors død. Moren hadde gått bort kun noen måneder før.

Imens Muti er på øya bryter korona-epidemien ut. Italia stenger fullstendig ned.

Hun er strandet på øya og kommer seg ikke tilbake til fastlandet.

Det var da hun blir klar over noe underlig.

Den første som fortalte om det var øyas eneste fastlege.

– Fastlegen kom bort til meg og sa:» Paola, Paola, det er merkelig. I denne epidemitiden har jeg ikke sett noe tilfelle av covid-19 her, selv om befolkningen er ganske gammel og selv om viruset har ankommet øya».

– Jeg tenkte det ville være en veldig interessant sak å studere, forteller Paola Muti.

En helt spesiell karantene

Folk som både bodde på øya og hadde sine røtter der, ble ikke syke. All smitte på øya var folk som enten var på besøk eller hadde flyttet hit fra fastlandet.

Karantenetiden til Muti, som er professor i medisin og epidemiolog ved Universitetet i Milano, blir mer givende enn for mange andre. Hun tar kontakt med de regionale helsemyndighetene i Toscana. Hun spør om hun kan få gjennomføre en større test av folk på øya.

De reagerer med en gang og sender alt hun trenger av testutstyr.

– I løpet av fire dager rundt påsketider var alt i gang.

Covid-19 kom til Giglio

Først ble øyas innbyggere testet for covid-19. Deretter er alle som vil, blitt serologisk testet ved å ta prøver av spytt og blod. Det vil si at de er testet for antistoffer. Altså stoffer som kan gjøre at de er immune mot covid-19.

Det er en eldre person som er født på øya som døde av viruset, men han hadde ikke levd på øya siden han var liten.

Det som er spesielt er at han var i en begravelse på Giglio, før han ble klar over at han var smittet og før Italia stengte ned.

– Dette er Italia så det var tårer og mye klemming i begravelsen han deltok i, men han smittet ingen forteller fastlege, Armando Schiaffino.

Dersom ingen av de fastboende på øya har vært syke med korona, men enkelte øyboere likevel har antistoffer står forskerne overfor en ekstrem interessant medisinsk gåte.

Prøvene blir nå bearbeidet på laboratorier på universitetene i Milano og Roma.

Øyas motstandskraft

Tre teorier blir testet. Spørsmålet er hvorfor folk på øya ikke har symptomer eller påvist smitte? Dette selv om folk på Giglo har vært eksponert for viruset.

Kryssimmunitet

• Den første er at de tidligere er utsatt for ett lignende, men mildere virus for noen ganske få år siden. Dette kan ha gjort dem immune. Viruset kan ha passert som forkjølelse eller mer normal vinterinfluensa noen år tidligere.

Miljø

• Den andre er om det uberørte og rene miljøet kombinert med Middelhavsklima, mye sol og mye salt, har gjort innbyggerne motstandsdyktige.

Arv

• Den siste er om svaret kan ligge i genene. I så fall har befolkningen på øya, ved å gifte seg kun med hverandre i fire århundre, utviklet en type felles protein. Forenklet er det mulig å si at dette proteinet ikke tillater viruset å spre seg like godt.

Paola Muti synes den første er den meste interessante teorien.

– Jeg tror det kan være kryssimmunitet. Utløst av tidligere infeksjoner med koronavirus. I befolkningen her har det tidligere blitt observert alvorlig atypisk viral lungebetennelse. Dette får meg til å tenke at denne teorien er sannsynlig.

Salt og hav

Folk på øya er usikre på om de er spesielle. De fleste mener likevel at miljøet gjør livet på øya sunnere og kanskje innbyggerne sterkere.

– Vi har alltid blitt beskyttet av havbrisen, av saltet og havet, sier Renato Spadacello.

Hjemme i barndomshjemmet til Muti er stuebordet gjort om til et arbeidsektretariet for prosjektet. Mange frivillige har hjulpet til med å sette sammen og analysere data.

Blant forskningsassistentene er hennes to døtre Greta og Giovanna, yngste datterens kjæreste Antonio, og en venninne av døtrene, Elena. Alle er leger eller medisin- og sykepleiestudenter.

Svarene kommer om tre til fire uker.

I tillegg til svar på forskningsspørsmålene håper Paola Muti at vi som mennesker lærer av de vi har gått igjennom sammen.

– Jeg håper erfaringene vil endre vårt forhold til miljøet og til mennesker. Det har vært en forferdelig tid, men samtidig har det vært vakkert og viktig.