NRK Meny
Normal

Planen for å løse den økonomiske krisa skaper politisk krise

Statsminister Helle Thorning-Schmidt og den danske regjeringen er i full krise. Forsøkene på å løse landets økonomiske problemer har ført til politisk storm.

Helle Thorning-Schmidt

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt er i hardt vær. Både velgere og partifeller mener det eneste røde i statsministerens politikk, er på jakkene hun bærer.

Foto: GEORGES GOBET / Afp

Tore Tollersrud
Foto: NRK

Danmark går inn i sitt tredje år med økonomisk stagnasjon, etter at den internasjonale finanskrisen rammet i 2008.

Det merkes, både i samfunnet og i regjeringskorridorene.

– Veien ut av krisen er langt vekk, uttaler finansminister Bjarne Corydon åpent.

Uansett, kartet som er laget for å finne denne veien, vekker strid. Spesielt fordi det kommer fra en sosialdemokratisk regjering. De senker nå skattene til næringslivet i en fart og et omfang som deres borgerlige forgjengere knapt gjorde.

Bjarne Croydon

Finansminister Bjarne Corydon er overbevist om at de omstridte tiltakene er riktige.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Vi gjør nå en aktiv innsats for å hjelpe det danske næringslivet til å bli mer konkurransedyktig. Vi letter på deres byrder, skatter og avgifter. Det håper vi kan bidra til å snu stemningen, sier finansminister Bjarne Corydon til NRK.

– Men vi har også det høyeste offentlige investeringsnivået på 30 år, for å stimulere til vekst etter klassisk økonomisk oppskrift, forsvarer han seg med.

Han er overbevist om at han og regjeringskollegaene gjør det rette for fremtiden. Problemet er at det mener ikke de som har valgt ham. Heller ikke hans egne partifeller.

Nedskjæringer i vente

300.000 dansker er uten arbeid, om man tar med dem som er inkludert i ulike tiltak.

Derfor lanserte trepartiregjeringen bestående av Radikale Venstre, Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti en omfattende «Vækstpakke».

Vekstpakken er – som navnet tilsier – ment å skape vekst. 150.000 arbeidsplasser skal bli til innen 2020.

Men innholdet skaper strid. De viktigste tiltakene i planen er nemlig senkning av skattene for næringslivet, inkludert selskapsskatten.

Samtidig strammes det inn i velferdsytelsene til privatpersoner. For regnestykket i en stagnert økonomi må gå opp. Arbeidsledighetstrygden, sosialstøtten og studiestøtteordninger kuttes i.

Grensen for å motta arbeidsledighetstrygd ble skåret ned fra 4 til 2 år i 2010 av den forrige regjeringen og den nåværende har valgt å beholde endringen.

9600 langtidsledige har allerede mistet dagpengene hittil i år. Mellom 17.000 og 23.000 vil følge etter de neste fire månedene, ifølge regjeringens egne beregninger.

Det er de ufaglærte og korttidsutdannede som er hardest rammet av den nye tidsgrensen.

De uten rett til dagpenger skulle sikres såkalte akuttjobber, for hver arbeidsledige en dansk bedrift kunne ta inn, ville den få 25.000 kroner i støtte. Og de skal få større mulighet for utdanning og jobbkurs.

Teorien er at de ledige vil angstrenge seg hardere for å skaffe seg ny jobb når ledighetstrygden forsvinner etter to år.

Men alt har ikke fungert etter planen. Det er færre ufaglærte jobber i omløp i et næringsliv som sliter, og systemet med akuttjobbene har ikke kommet skikkelig i gang.

Også kontanthjelpen, som tilsvarer den norske sosialhjelpen, skal legges om.

Blant annet blir det forsørgelsesplikt for samboere og ikke bare ektepar, hvis en av dem tjener mer enn 30.000 kroner i måneden og den andre er arbeidsledig.

De mellom 25 og 29 år vil få senket utbetalt beløp, fra 10.500 kroner i måneden til 6.700 kroner.

Det blir også studie- og jobbplikt og hvis du ikke møter opp på tildelt tilbud, venter straffereaksjoner.

Til sammen 8000 personer står i fare for å miste kontanthjelpen med de nye reglene.

Regjeringen ønsker å bruke pengene de sparer på lese-, skrive- og regneopplæring på arbeidsledige, for å gjøre dem bedre skodd i arbeidslivet.

I tillegg skal studiestøtten (lån og stipend) legges om for å de studerende kjappere gjennom studieløpet. Har du foreldre som tjener nærmere 700.000 kroner og over og du bor hjemme, kuttes stipendandelen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Splittelser i rekkene

Regjeringens forsøk på å vise handlekraft i krisetid, har ført til full splittelse i det sosialdemokratiske partiet.

Fremtredende sosialdemokrater tar åpent avstand fra eget parti, fagbevegelsen er i harnisk og kommunepolitikere sier nei til besøk fra statsministeren i anledning den kommende kommunevalgkampen.

Innad i regjeringen skal det være full krangel om skattelettelsene, spesielt når det gjelder selskapsskatten som alle regjeringspartiene før valget var imot å senke.

Statsministeren og finansministeren er for, tre andre – inkludert ministeren som har måttet fronte kuttene i sosialstøtte og arbeidsledighetstrygden – er sterkt imot. Det samme er ledende politikere i Folketinget.

Dette går selvsagt ikke danske medier hus forbi og oppslagene om splittelsene i rekkene er mange.

I tillegg svikter velgerne. Det er spesielt Socialdemokraterne som rammes. Oppslutningen om partiet har falt til rundt 17 prosent. Man skal helt tilbake til 1898 for å finne tilsvarende lav oppslutning.

Og som om det ikke var nok, mange eksperter og økonomer er i tvil om de fremlagte tiltakene faktisk vil føre til flere jobber.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ritt Bjerregaard

Københavns tidligere borgermester, mangeårig statsråd og EU-kommissær Ritt Bjerregaard er sterkt kritisk til utviklingen i eget parti.

Foto: Ketil Kern / NRK

Tar fra de fattige og gir til de rike

Ritt Bjerregaard med kallenavnet «Røde Ritt» er en av Danmarks mest erfarne, omstridte, men også populære politikere. Hun sparer ikke på kritikken når hun skal fortelle NRK hva hun synes om regjeringen. Hun er mildt sagt skuffet.

– Gitt den økonomiske krisen i Europa og i Danmark, er jeg tilhenger av at noe må gjøres og at det er behov for reformer. Det kan godt gjelde kontanthjelpen, at unge mennesker får en arbeidsplikt for å motta penger, endringer i studiestøtten og i skoleforløpet.

– Men en skal ikke bruke pengene en tar fra folk som har vanskeligheter med å klare seg til å senke selskapsskatten, sier Bjerregaard.

– Det er vanskelig å ikke se dette som at det er de fattige som skal betale for skattelettelsene til næringslivet, sier Ritt Bjerregaard.

– Det ligger så langt fra hva alminnelige sosialdemokrater, inkludert meg selv, synes er riktig. Meningsmålingene viser vel at velgerne mener det samme, sier Bjerregaard.

Hun er klar over at en trepartiregjering vil være preget av alle partiers politikk, inkludert Radikale Venstre som ligger til høyre for Socialdemokraterne.

– Men i dette tilfellet er det Socialdemokraterne selv som går ut og sier at alle lettelsene er de riktige. Det holder ikke, sier Bjerregaard.

Hun mener den lave oppslutningen som Helle Thorning-Schmidt og partiet nå har, er en klar advarsel fra velgerne.

Krise på tre fronter

Den politiske kommentatoren i Danmarks Radio Jens Ringberg mener det er krise på tre fronter: Krise innad i regjeringen, krise innad i det sosialdemokratiske partiet og krise mellom regjeringen og folket.

Jens Ringberg, politisk kommentator i Danmarks Radio

Jens Ringberg mener regjeringen har seg selv å takke for problemene den er i.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Regjeringen gjennomfører en rekke reformer som hver for seg kan være fornuftige og nødvendige, slik mange økonomer mener de er, sier Jens Ringberg til NRK.

– Men innholdet i reformene samsvarer ikke med hva regjeringen lovet før den ble valgt. Og velgerne ser forskjellen mellom hva Helle Thorning-Schmidt sa før valget og det hun nå vil gjennomføre.

– Statsministeren sier hun fører en klassisk sosialdemokratisk politikk, som sørger for at folk har et arbeid å stå opp til om morgenen. Men det er ikke det velgerne ser, og de forstår ikke hvorfor regjeringen fører den politikken den gjør, sier Ringberg og kaller det derfor en tillitskrise.

Han mener statsministeren i tillegg som person har problemer med å nå frem til den jevne danske borger. De tror rett og slett ikke på henne.

– Begge delene er et problem for regjeringen. Men regjeringen har valgt å føre den politikken den gjør, og det eneste alternativet den nå har, er å fortsette å føre den samme politikken, sier kommentatoren og mener derfor det er lite lys i sikte.

Ringberg mener det er en forståelse blant de danske velgerne at det er en økonomisk krise i landet – og at noe må gjøres.

– Velgerne har stor respekt for at en sosialdemokratisk regjering skal skape jobber. Men nå mangler den aksept for måten den gjør det på. Regjeringen har problemer med å overbevise velgerne om at veien de velger er riktig, fordi dette ikke er den veien de fortalte om før valget, sier Ringberg.

Han tror imidlertid ikke regjeringen sprekker med det første. Til det er Socialistisk Folkeparti for svakt og vil ikke ha noe å tjene på å gå ut av regjeringen og Radikale Venstre for lojalt til regjeringsprosjektet.

– Så jeg tror regjeringen vil holde sammen ett til halvannet år til. Men foran neste valg, da tror jeg partiene tenker at de er tjent med å stå alene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt