Normal

Obamas triumf – nyheten om et varslet mirakel!

Barack Obama er USAs nyvalgte president. Det tenner et håp for unge afro-amerikanere. Og det trengs. I enkelte årsgrupper og kategorier er det flere svarte i fengsel enn i arbeid.

Barack Obama
Foto: PHIL NOBLE / REUTERS

Joar Hoel Larsen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Med 2.3 millioner mennesker bak murene har USA verdens største fengselsbefolkning.

Mer enn 1 av 100 amerikanere sitter i fengsel. Men for unge svarte menn mellom 20 og 34 år er andelen 1 av 10. Av 11 millioner voksne svarte menn i USA er om lag 40 prosent enten i fengsel, løslatt på prøve eller løslatt med stygg plett på rullebladet.

De svarte utgjør 12 prosent av befolkningen i USA, men 45 prosent av fengselsbefolkningen. Uansett hvor man går inn i amerikansk kriminalstatistikk: Unge svarte menn er overrepresentert, og mest alvorlig: Utviklingen går fra vondt til verre.

Sosial urettferdighet

I storbyenes ”inner cities” lever 40 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Et flertall av unge svarte menn fullfører ikke high school. Uten eksamen er det ikke lett å få jobb. Gata blir oppholdsstedet, de slår i hjel tiden med narkotikamisbruk og småkriminalitet. Etter å ha gjort kjæresten gravid havner de i fengsel og nye generasjoner vokser opp til mer håpløshet.

Selv de som ikke havner i fengsel må betale en høy pris for sin gruppetilhørighet. En hvit ungdom som har sittet inne har like store (les: små!) muligheter til å få jobb som en ustraffet svart ung mann. En svart mann som bor i byen har åtte års kortere forventet levetid enn en hvit mann på bygda.

Barack Obama

USAs nye president har en helt annen bakgrunn enn flertallet av dagens voksne afro-amerikanere. Han er født på Hawai av en hvit mor og en student fra Kenya. Han kommer fra en annen verden og har knapt nok hudfargen - og i hvert fall ikke oppvekstvilkårne - til felles med ”the inner city blacks”.

Men uansett er han svart. Et halvt hundre år etter at raseskillepolitikken ble opphevet er kanskje det høyeste symbolske hinderet passert for USAs minoritetsbefolkning. Problemet er de mange tusen små som gjenstår. Som Obama selv sa i sin takketale natt til onsdag: ”Det er lang vei frem og bakken er bratt.” Ikke minst gjelder det for afro-amerikanerne.

Et varslet mirakel

Det måtte skje før eller senere. Spørsmålet i våres var om USA ville få en svart mann som president før en hvit kvinne. Amerikanerne var åpenbart modne for begge. Men moden for en svart mann er noe ganske annet enn å bli foretrukket av de om lag 120 millioner velgerne som i presidentvalget hadde en hvit mann som alternativ.

Poenget er at denne valgmuligheten ikke kom brått på amerikanerne. Dette var bare siste etappe. På lokalt plan finnes det tusenvis av svarte folkevalgte over hele USA.

En rekke storbyer har hatt svarte borgermestre, både kvinner og menn. USAs to mest aristokratiske stater, Virginia og Massachusets, har begge hatt afro-amerikanske guvernører og kongressmannen Harold Ford jr. holdt en av de sentrale talene på demokratenes nominasjonsmøte i år 2000 – fire år før Barack Obama gjorde det samme.

Mange hadde tråkket løype og brøytet vei. For velgere i dagens USA er det helt dagligdags å forholde seg til svarte folkevalgte eller øvrighetspersoner.

Rollemodeller

I afro-amerikansk folklore kom det største etniske gjennombruddet til nå i 1947, da Jackie Robinson debuterte for Brooklyn Dodgers – en svart mann i Major League Baseball var på den tiden kanskje enda mer usannsynlig enn en afro-amerikaner i Det Hvite Hus i 2008.

For USAs snaut 40 millioner svarte har det vært mange svarte å se opp til gjennom årenes løp.

De fleste har vært innenfor idretten, mange i akademia, noen i showbusiness, men svært få i politikk og næringsliv. Selv om både American Express og Time Warner har hatt afro-amerikanere som administrerende direktører, og dette er ikke de eneste selskapene på Forbes 500 med svart leder.

Innflytelse over rasegrenser

Sportskanalen ESPN kåret basketballspilleren Michael Jordan til USAs fremste idrettsmann i det forrige århundrede. Programlederen Oprah Winfrey kåres fra tid til annen som verdens mest innflytelsesrike kvinne.

George W. Bush har hatt to svarte utenriksministre – Colin Powell og Condoleezza Rice, mens president Bill Clintons nærmeste rådgiver Vernon Jordan sitter i en rekke høyprofilerte styrer som Xerox, Dow Jones og J.C.Penney.

I fjor ble Tony Dungy den første afro-amerikanske treneren som vant Superbowl – cupfinalen i amerikansk fotball – da hans Indianapolis Colts slo Chicago Bears med sin head coach Lovie Smith.

For mange amerikanere er det minst like stort at to afro-amerikanske trenere møtes i Superbowl som at to svarte har vært utenriksministre!

Obamas utfordring

USAs svarte befolkning blir etter hvert like differensiert som den hvite befolkningen. Stadig flere får innflytelsesrike posisjoner, nå symbolsk fullbragt med USAs 44. president.

Millioner av afro-amerikanere med lav profil har høy inntekt og tilhører øvre middelklasse. Men i andre enden av skalaen blir det nå verre enn på 80- og 90-tallet. Og mange afro-amerikanere er ikke motivert til å kvitte seg med den historiske offerrollen.

Da komikeren Bill Cosby for noen år siden ba svarte foreldre skjerpe seg og ta ansvar ble han hengt ut som en Onkel Tom, en svart som løper de hvites ærend. Barack Obama må unngå denne fellen. Han er alle amerikaneres president, men i fattigdomsbekjempelsen og kriminalpolitikken vil han møte mange svarte.

Obama må sørge for å legge forholdene bedre til rette for Amerikas slaveetterkommere, slik at de får like sosiale rettigheter og ikke bare juridiske. Da kan de se på Obama som et forbilde og gjenta etter ham: ”Yes – we can!”

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt